kors

Gud eller syner?

Hei på deg!

Først vil jeg si at dette er et innlegg litt på kanten og jeg har noen motforestillinger mot å skrive det. Ønsker ikke å krenke noens tro, eller gjøre noe som kan oppleves som Guds forakt. Jeg vil bare fortelle deler av min historie … si litt om det som skjedde med meg. Jeg var syk, jeg hadde en svulst i hodet og jeg så syner, innbilte meg Gud og hans nærvær. Gud levde sammen med meg, vi gikk gjennom livet sammen.

Gud og meg

I mange år levde jeg med en udiagnotisert svulst i hodet, den spilte gjøn med meg. Fikk meg til å tro at sansene mine snakket sant. Jeg kunne høre Gud, han snakket til meg, fortalte meg sannheter om livet, hvordan ting hang sammen. Noen ganger om natten tok han med med inn i Guds rike. Jeg fikk se hvordan ting hang sammen. Han viste meg hvordan livet var vevet sammen. Jeg kunne også være med på religiøse råd. Glemmer aldri natten etter 9. september 2001. Jeg reiste ut av kroppen og ble med på et møte mellom religiøse ledere, de diskuterte konsekvensene av angrepet i USA, var særlig opptatt av Twin towers. Det var ikke meningen at tårnene skulle styrte. Det gjorde vont å bære på en sånn «sannhet».

 

stress

stress

Svulsten og Gud

Jeg var meget religiøs på den tiden. Trodde på alt jeg hørte. Leste til og med gamle religiøse tekster, lærte det meste om det okkulte. Jeg «måtte» diskutere med presten noen ganger, var særlig opptatt av reinkarnasjon og de mørke siden ved religionen. Jeg hadde jo uendelig mange minner fra tidligere liv … Presten var sterkt uenig med meg, jeg sluttet å ta ting opp med ham.

Det var jo ikke nødvendig. Jeg visste jo mer enn ham, eller gjorde jeg det? Jeg holdt ting for meg selv.Det var som om en liten del av meg visste at dette var bare tull og tøys. At jeg ikke var en spesielt begavet person med dype religiøse bånd. Jeg klarte bare ikke stoppe det som skjedde. Jeg behøvde en operasjon.

Gud og svulsten

Kan tro det ble ensomt når svulsten forsvant og alle «koblingene» til Gud ble borte. Det er ikke vanskelig å innrømme at jeg ikke har noe godt forhold til ånden i dag. Jeg forholder meg bare til det jeg kan se og føle, alt annet må jeg overlate til andre som har mer greie på sakene. Jeg bare er takknemlig for livet, lever godt sammen med mine nærmeste og har overlevd en hjernesvulst. Det holder for meg. Du kan lese mer om min historie her. Jeg skriver en bok om min erfaring, du finner mer her. 

Boken heter Tur-retur Helvete og den kommer ut neste år. I dag her jeg det ganske godt, du kan lese en artikkel om dette her.

Deveny

Dette innlegget er inspirert av en annen blogger og hennes erfaring med Gud.

Relaterte artikler

18 Comments

  • Ligaya 9. oktober 2018 at 17:20

    Det er mye vi ikke forstår mellom himmel og jord. Jeg er en av det som lurer på mye.
    Men med meg har jeg opplevd Guds nærvær og hjelp gjennom alle de årene jeg har levd. Det var Gud som har berget meg fra elendigheten.
    Livet vi lever nå kan plutselig ta slutt og hva som skjer etterpå kan bli en overraskelse for mange eller ingenting. Men vil ikke bytte Gud med noe annet😊
    Jeg respekterer andre manns valg og vi må vel leve med konsekvensene av valgene våre.
    Seek and you will find❤

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 9. oktober 2018 at 17:34

      Jeg vet at det finnes gode måter å forholde seg til Gud, jeg har bare ikke funnet det ennå.

      Reply
  • Lillan Kind 9. oktober 2018 at 17:37

    Vilken intressant och tankeväckande berättelse du delar med dig av!

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 9. oktober 2018 at 17:40

      Takk skal du ha. Jeg synes dette innlegget var litt skummelt. Skriver bok om min egen opplevelse av å være alvorlig syk.

      Reply
  • frodith 9. oktober 2018 at 18:38

    Det er helt utrolig at du har opplevd det du har gjort. Både denne biten. Men også at du faktisk har levd med og overlevd en hjernesvulst. Sikkert utrolig skummelt. Så deilig å høre hvor fint du har det nå 🙂

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 9. oktober 2018 at 18:49

      Det har vært en kamp og jeg kom ut på den andre siden. Mistet kanskje 1å av livet….men jeg klager ikke.

      Reply
  • Amanda 10. oktober 2018 at 06:57

    Så bra inlägg ♥️

    Reply
  • sofia 10. oktober 2018 at 07:13

    Väldigt intressant att få läsa och man börjar tänka av denna text 🙂

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 10. oktober 2018 at 10:41

      Så bra 🙂

      Reply
  • Alexandra 10. oktober 2018 at 09:16

    Intressant inlägg 🙂

    Reply
  • Mirre 10. oktober 2018 at 17:53

    Härligt då man får uppleva saker =D

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 10. oktober 2018 at 18:31

      Det er sant 🙂

      Reply
  • Denevigaresenären 10. oktober 2018 at 20:40

    Så intressant inlägg! Fick mig att fundera.

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 10. oktober 2018 at 22:47

      Det er litt å tenke på 🙂

      Reply
  • Nilla 10. oktober 2018 at 21:10

    Så bra och intressant inlägg. Ja, man blir tacksam över livet när man varit allvarligt sjuk.

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 10. oktober 2018 at 22:47

      Helt klart, alt endrer seg 🙂

      Reply
  • Gry H. 10. oktober 2018 at 23:00

    Dette her er virkelig interessant.. Bevisstheten vår tar jo ikke opp mer enn 10% av hjernen, eller noe sånt. -Hvis det i det hele tatt var så mye.. Non the less, er det min. 9 ganger alt det vi kan, føler, tenker, osv, osv vi vet lite til ingenting om. -Og det er såpass mye at her er det jo bare nødt til å ligge en del overraskelser og snacks!.. Samtidig er vi jo kun i stand til å sanse en begrenset del innenfor 3 av (pr dd) 11 dimensjoner, så.. Hvorvidt dine opplevelser hadde noe med virkeligheten å gjøre, aner sef ikke jeg, men uansett har jo sykdommen fått frem noe som ellers ikke er der..

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 11. oktober 2018 at 08:01

      Det er i alle fall helt sikkert. Jeg var med på mye rart i sinnet rett før jeg ble operert.
      Så ble det borte og alt ble tyst.

      Reply

Leave a Comment