Cover Farlig Enke

Bad boy

Hei på deg!

Her kommer et lite utdrag fra boken min og handler om kampen for livet i Norge etter avslag på en asylsøknad. Maryam må søke asyl, og blir nektet opphold. Hun treffer Jeanette på veien og sammen så løser de noen problemer og må overleve nakne i en snøstorm.

Dette er stemmen til Jeanette, hun som hjelper kvinnen som må søke asyl

Jeanette sto i vinduet i St. Olavs gate og leste på et offisielt dokument. Hun het Jeanette Sofie Astrup nå! Johan hadde forlatt henne, barna var fordelt, de bodde annenhver uke hos henne. Det var Mias treårsdag i dag, og den ble feiret hos Johan. Det var hanstid!

Det var syv dager til Jeanette kunne sette en krone på Mias hode og feire tre-år-og-en- uke-dagen. Jeanette var utrøstelig! Ikke engang Karis lange bein kunne bøte på sorgen du ikke sender blomster til. Hun hadde ikke ønsket å miste Johan, det skjeddebare. Skilsmissen var effektuert, han var borte. Det eneste Jeanette fikk beholde, var leiligheten i St. Olavs gate. Hun hadde måttet kjempe for samværet, og de hadde til slutt blitt enige om delt omsorg. Det hadde ikke vært lett. Hun gråt og drakk whisky.

Jeanette sto og kikket ut på plassen utenfor. Våren var våt, det regnet sidelengs på den andre siden av glasset. Vannet fosset ut av takrennene nede på bakkeplan, og strålen plasket mot asfalten. Jeanette tørket bort et av Mias håndavtrykk på vinduet og betraktet de svarte møblene i det hvite rommet. Alt så strøkent ut, hun var fornøyd med boligen.

Bad boy

Det banket på!

Jeanette sjanglet ut i gangen med whiskyglasset i hånden. Omrisset utenfor glassdøren var ikke til å ta feil av. Hun åpnet. De sto der tause og stirret på hverandre.

– Du tok tilbake navnet Astrup, hvorfor ikke pikenavnet Hansen? spurte han på dårlig norsk og pekte på navneskiltet hun hadde skrudd opp et par timer tidligere.

– Det har ikke du noe med, snerret hun og glante på ham. ? Hva vil du?

– Skal du slippe meg inn?

– Hvorfor det?

– Vi har litt å snakke om, du og jeg!

Hun tok et skritt tilbake. ? Ønsker deg ærbødigst velkommen, sa hun og bukket ironisk. Han skrittet forbi henne inn i den trange gangen, åpnet dobbeltdørene inn til stuen og ble stående under stukkaturen midt i rommet. Vannet dryppet fra jakken hans. Det samlet seg en dam på gulvet rundt ham. Jeanette hentet et håndkle og kastet det mot ham.

– Du kan ikke komme inn her og ødelegge det lille jeg har, glefset hun og lente seg mot dørkarmen. Håndkleet gled ned på gulvet, og han flyttet på støvlene. Med foten dro han frotteen rundt og tørket opp mesteparten av vannet fra plankegulvet. Hun plasserte seg ytterst på den svarte sofaen og boret øynene i ham. Han dro fram en hvit pinnestol, satte seg med stolryggen mot magen og trakk av seg luen. Håret hans var blågrått nå, med en og annen lys stripe. «Drittsekk!» tenkte hun.

– Nå er ferien din over, sa han kort og reiste seg.

Hva kan hun gjøre?

Jeanette vurderte å protestere, men valgte å holde kjeft. Hun drakk opp whiskyen i glasset. Han gikk bortover på det lutete tregulvet. Støvlene la igjen våte omriss i det matte treverket. Hun skjenket seg en ny whisky og hveste mot ham igjen: ? Ikke ødelegg noe der du er, det har du alltid sagt. Nå kommer du hit og gjør skade hos meg!

Jeanette pekte på sporene på gulvet.

Han nikket, tok av seg gummistøvlene og stilte seg opp foran den hvite fotoveggen. Alle bildene av Johan var fjernet, skåret ut. På en hylle lå det tomme, sølvfargede rammer og en bunke med nye bilder som skulle plasseres i hullene etter eksmannen. George van Hill dro ut et bilde.

– Du skal jobbe for megnå, sånn er det!

– Ja, men ?, forsøkte hun å protestere.

Han rev fotoet i to. Regnet trommet mot vinduet. Jeanette kikket ut og drakk opp whiskyen i ett drag, skjenket opp mer.

– Du skal jobbe for meg nå, Jeanette! presiserte han.

Hun snudde seg og så ryggen hans forsvinne ut i gangen. Jeanette plukket opp en billedbit med Mias hånd på et sykkelstyre og en annen del med Odds fot på en fotball. Gråten hennes kom fra dypet og bredte seg i hele kroppen. Hun sank sammen på gulvet med ryggen mot sofaen og forsøkte å puste jevnt, men krampene tok over. Etter å ha tømt whiskyglasset nok en gang, fant hun en liten lapp på gulvet.

Deveny 🙂

Kjøpe boken her

https://www.facebook.com/deveny.no/

Du kan lese et annet innlegg fra Farlig Enke her.

Cover Farlig Enke

Cover Farlig Enke

Relaterte artikler

12 Comments

  • Lillan Kind 29. oktober 2018 at 12:52

    Jag tycker om ditt sätt att skriva! Jag blir fängslad av orden fastän det är ganska nytt för mig att läsa norsk text!😃

    Reply
    • Deveny 29. oktober 2018 at 13:42

      Så gøy at du liker ordene mine

      Reply
  • Amanda 31. oktober 2018 at 09:16

    Gillar din blogg starkt du skriver så bra

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 31. oktober 2018 at 10:14

      Takk!

      Reply
  • sofia 31. oktober 2018 at 09:49

    Jag gillar verkligen hur du skriver och formulerar dig! Jag tycker det är så kul att få läsa lite på Norska och lära sig det 🙂

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 31. oktober 2018 at 10:11

      Jeg tenker det sammen når jeg leser hos deg. Det er kult å bli kjent med deg og se litt på det svenske språket.

      Reply
  • Viktor 31. oktober 2018 at 11:35

    Det blir lite nytt för en att läsa så här mycket med ett ovanligt språk haha! 😀 Men det är väldigt intressant! 🙂

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 31. oktober 2018 at 11:47

      Heldigvis så pleier jeg å skrive kortere 🙂

      Reply
  • Therese 31. oktober 2018 at 15:47

    Din bok verkar intressant =) funderar på att köpa den

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 31. oktober 2018 at 16:09

      Takk skal du ha. Så kul at du er nyfiken 🙂

      Reply
  • Maria 31. oktober 2018 at 17:55

    Du är riktigt duktig på att skriva måste jag säga ja är ganska ny på norsk text men lite förstår jag allt ❤️

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 31. oktober 2018 at 19:33

      Takk skal du ha. Jeg digger å skrive, får fram følelser 🙂

      Reply

Leave a Comment