Kaos i hodet

Dagen før døden!

Hei på deg!

Dette er ett utdrag fra Tur-retur Helvete, noen ord skrevet dagen før jeg nesten døde, en før døden opplevelse. Teksten  skal ikke med i boken. Jeg likte ordene og følelsene, hadde ikke lyst til å bare kaste det jeg hadde skrevet. Her kommer de ordene som jeg er så glad i:

Før døden

Det kan hende at dette er de siste 24 timene jeg har igjen. Dette kan være slutten for meg, slutten på alt. Jeg tror ikke på et liv etter døden, jeg tror ikke på at noen står klar til å ta meg i mot før jeg dør. Tankene mine går i sirkel. Jeg gjentar meg selv hele tiden. Klarer liksom ikke å få orden på hodet. Dette er dagen før døden.

Kroppen min er ikke sterk, den har vært igjennom for mye nå. Jeg kommer nok ikke til å bli mer enn 44 år. Det er ingenting jeg kan gjøre med det. Må bare la tiden gå, slippe livet. I morgen blir alt avgjort. Innrømmer at jeg føler meg klar til å dø. Det er en underlig opplevelse å være så nær og allikevel så langt unna.

Hvordan har jeg det akkurat nå?

Kaos i hodet

Kaos i hodet

Alt fungerer i kroppen, men jeg er så tynn. Knoklene buler ut, huden er gråhvit. Det er egentlig bare lyset som plager meg.

Jeg titter på Tingeling. Hun sitter oppe i hjørnet på arket, har har vært med meg i mange år nå. Det ligger noen løse klistremerker i skuffen. Jeg setter en fe nederst på siden. Hun vokter over meg, sprer magiske støv.

Så prøver jeg å gjøre opp status i livet. Leser de ordene som jeg skrev i forrige uke. Vet at det ikke går an å realisere flere ønsker. Jeg hadde en gang en drøm om å besøke Hongkong før det ble kinesisk, det rakk jeg ikke. Jeg ville også reise tilbake til L.A, gifte meg, komme tilbake i jobb. Alle disse ønskene virker så tomme nå. De er så hule. Ingenting betyr noe, alt er meningsløs.

Nå er det bare meg, jeg sitter her. Dette er dagen før døden og jeg ønsker meg en klem. Jeg ønsker meg kjærlighet og jeg drømmer om å ha en siste samtale med alle mine nære og kjære. Hjernesvulsten har satt en stopper for alt det. Jeg sitter i isolat. Kan bare snakke med andre gjennom en vegg. Ingen får lov til å ta på meg.

Dette er dagen før døden, men jeg lever ennå.

Deveny

Det skal nevnes at jeg ikke døde, jeg lever videre. Jobber med å skrive min historie.

Du kan lese flere tekster fra min historie her.

Jeg har jobbet litt med å komme tilbake til livet, mestre hverdagen.

Her finner du er faktisk utdrag fra Tur-retur Helvete som kommer ut i 2019.

Relaterte artikler

27 Comments

  • Lillan Kind 8. november 2018 at 01:50

    Jag blir mållös när jag läser. Det går knappt att föreställa sig uppgivenheten du kände inför slutet du trodde skulle komma. Så gripande skrivet!

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 8. november 2018 at 15:22

      Det var på hengende håret at jeg overlevde. Men legen fikk det til slutt til 🙂

      Reply
  • Denevigaresenären 7. november 2018 at 18:41

    Så fantastiskt skrivet! Så verkligt, så känslosamt 😔Många kramar till dig! ❤️❤️

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 8. november 2018 at 15:22

      Takker og bukker.

      Klem tilbake 🙂

      Reply
  • Julia 7. november 2018 at 17:14

    Vilken bra text

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 8. november 2018 at 15:22

      takk 🙂

      Reply
  • Lina 7. november 2018 at 17:03

    Åh så många kramar till dig! <3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 8. november 2018 at 15:22

      Tusen takk 🙂

      Reply
  • Sara 7. november 2018 at 11:35

    Jag saknar ord, så glad att du finns här. Och du skriver verkligen så att man känner att man är där, med dig.
    Önskar dig all kärlek och lycka i världen!

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 7. november 2018 at 12:39

      Jeg forsøker å formidle den sterke opplevelsen min.
      Tusen takk!

      Reply
  • Emelie 7. november 2018 at 11:06

    Vilken bra text! Sorglig men fint!

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 7. november 2018 at 12:39

      Takk!

      Reply
  • Anna svensson 7. november 2018 at 09:15

    Wow vilken text! Verkligen gripande och känslosam. Massa kramar till dig❤️

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 7. november 2018 at 10:20

      Det var sånn det var å sitte der, vente på det som skulle skje.

      Masse kramer tilbake <3

      Reply
  • Maria 7. november 2018 at 08:56

    Tusen kramar till dig ❤️

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 7. november 2018 at 10:19

      Tusen kramer tilbake 🙂

      Reply
  • Jessica 7. november 2018 at 08:52

    Wow vilken text 🙂🙂

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 7. november 2018 at 10:19

      Tusen takk 🙂

      Reply
  • Viktor 7. november 2018 at 08:18

    Vilken text, vilken gripande och känslomässig text. Du skriver väldigt bra ska du veta, och på ett sätt känner man igen sig och åker tillbaka i huvudet.

    Reply
  • sofia 7. november 2018 at 08:17

    Gud så gripande att få läsa, man var inte långt ifrån tårar kan jag lova. Du skriver så fantastiskt bra att man nästan kommer in i hela upplevelsen <3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 7. november 2018 at 10:17

      Det var sterkt å være i dette. Kjenne på sårbarheten.

      Reply
  • Alexandra 7. november 2018 at 08:13

    Hoppas du får en bra dag ! 🙂

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 7. november 2018 at 10:17

      Takk

      Reply
  • Gry H. 6. november 2018 at 21:45

    Fy faen, så jævlig det der må ha vært, ass..
    Jeg, og garantert et utall andre med meg, har imidlertid virkelig godt av å få kjenne litt på dette her, for bedre å kunne verdsette at en tross alt har det som i det store og hele betyr ubetinget mest her i livet; Helsen..

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 7. november 2018 at 10:16

      Det er defor jeg skriver om dette, det også hjelper det meg å slippe ut alt det kjipe som skjedde.

      Reply
  • annebe.blogg.no 6. november 2018 at 18:40

    Skremmende og fengende tekst…fint det gikk bra ! Kjærligheten er det viktigste <3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 7. november 2018 at 10:14

      Kjærlighetene er viktigst!

      Reply

Leave a Comment