knapper i en heis

Alene i en heis med en «bitch»?

Hei på deg!

Det foregår mye i hodet mitt og noen ganger så blir det kanskje litt mange tanker å forholde seg til. Jeg har vært i Berlin, jeg har «lekt» tysker i et par dager. Det er alltid interessant å reise, kjenne på fremmede kulturer. Leve seg inn i andre menneskers liv, oppleve det samme som lokalbefolkningen gjør. Denne gangen så hadde jeg en merkelig opplevelse i en heis.

Først vil jeg nevne at kulturforskjeller er noe jeg er veldig opptatt av. Jeg har til og med skrevet en hel bok om dette. Utforsket det å være alene. Være utenfor. Ikke passe inn, føle seg helt utenfor alt det som skjer rundt henne. Farlig Enke handler om en asylsøkende kvinne og hennes opplevelser i den norske kulturen, hun passer ikke inn.

En heis i Berlin

I oppveksten bruker foreldrene våre enorme krefter på å lære oss folkeskikk. De banker rett og galt inn i kroppen vår. Barnet agerer og mor og far korrigerer. Dette krever enorm innsats, tenkte på dette mens jeg vandret rundt i Berlin. Observerte tyskerne, fikk med meg deres måte å gå rundt i gatene på, reise med kollektivt. Jeg var på alerten, la ekstra godt merke til mine egne følelser. En episode har etset seg inn i sjelen min. Vi var på en stasjonen, eller kanskje det var på hotellet. Uansett så skulle vi ta en heis. Det sto en søt liten damen ved siden av oss. Hun så vennlig ut, var velstelt og kunne vært min bestemor. Jeg la ikke noe særlig merke til henne før vi gikk inn i heisen. Hun steg på først og trykket på knappet. Jeg fulgte etter.

Heisen begynte å bevege seg. Kvinnen ble stående med ryggen mot meg. Hun snudde seg ikke, kroppsspråket hennes var totalt avvisende, skjermende. Jeg kjente på meg selv og mine egne reaksjoner. Hennes rygg var som små slag i magen min. Jeg følte både smerte og avstand, ble usikker og utrygg.

ladys back

ladys back

Jeg sto av før henne og hun forsvant. De avvisende følelsene jagde rundt i meg resten av dagen. I alle tilsvarende situasjoner forsøkte jeg å finne ut om tyskerene gjør dette. Står de med ryggen mot hverandre i heisen. Jeg fikk ikke noe svar, vet bare at det var vanskelig å bli avvist på denne måten.

I barndommen så lærte jeg å vende meg innover, se på de jeg sto sammen med. Det burde være sånn at alle som deler ett så lite rom «må» gi alle oversikt, man behøver ikke hilse eller smile, bare være åpen nok, gi andre «innsyn».

Jeg vet ikke hvorfor jeg opplevde dette. Har ingen angster på området, tar gjerne heis med fremmede. Det var ryggen hennes som skremte meg.

Har du lagt merke til hva mennesker gjør i heiser, det er et trangt rom og deres oppførsel angår deg.

Deveny

Du kan lese flere innlegg om Farlig Enke her.

 

 

Relaterte artikler

11 Comments

  • Gry H. 20. november 2018 at 09:38

    Jeg mistenker det kan være noe ala det omtrent alt av utlendinger merker seg ved oss nordmenn på bussen, hvor kroppsspråket formlig skriker at vi ikke ønsker noen vedsiden av oss.. Og om vi skandinaver har våre områder hvor vi utviser kalde skuldre, er jo tyskerne kjent for å ta dette med steinansikter til et nytt nivå..
    Samtidig vet en jo ikke om det kan være bakenforliggende årsaker som gjorde denne damen ute av stand til å forholde seg til andre denne dagen..

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 20. november 2018 at 10:31

      Vi er kanskje ikke noe bedre.

      Jeg er helt enig, det kan hende damen hadde andre problemer og ville ikke vise det fram. Derfor forsøkte jeg å observere andre …

      Kom ikke fram til en konklusjon.

      Reply
  • Therese 19. november 2018 at 13:50

    Det är tråkigt när sånt händer

    Reply
  • Julia 19. november 2018 at 12:29

    Jag känner igen mig ibland i det du skriver.

    Reply
  • Atle Lundhaug 19. november 2018 at 10:58

    Det var nok noe også jeg ville ha husket for det var jo veldig ufint da.

    Reply
  • sofia 19. november 2018 at 09:20

    Jag kan verkligen känna igen mig i det du skriver, Säger man tex hej till någon okänd känns det ibland som att dom tycker att man är lite konstig men jag tycker bara det är trevligt att hälsa ibland. 🙂

    Reply
  • Anna svensson 19. november 2018 at 09:08

    Hoppas du får en fin dag😊

    Reply
  • Lillan Kind 19. november 2018 at 01:01

    Nej jag har inte märkt att folk alltid vänder en ryggen i hissar. Men däremot tycker jag att svenskar överlag är väldigt osociala mot människor dom inte känner. Å ena sidan vill svenskar ofta skylta med att dom är så välkomnande gentemot människor från andra länder. Å andra sidan är dom flesta så tillknäppta att dom knappt kan titta på främmande människor, och än mindre kan dom hälsa eller prata, eller gud förbjude le mot en främling. Jag gör alla dom sakerna och förvånar människor för jämnan.
    För mig blir det en slags falskhet i öppenheten om man bara kan praktisera den ord men inte i verkligheten.

    Reply
  • Mrs.Kjellström 18. november 2018 at 21:07

    trist när sådant händer

    Reply
  • Johan "Moderjohan" Mårtensson 18. november 2018 at 16:19

    Tråkigt med en sådan stil. Det är samma i Sverige, alla för sig själva. Klimatet är iskallt socialt. Kanske inte överallt alltid men generellt.

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 18. november 2018 at 16:36

      Ja det er kanskje det jeg reagerte på 🙂

      Reply

Leave a Comment