avskåret fra virkeligheten

Kjære meg!

tårer og hukommesestap

tårer og hukommesestap

Kjære deg!

I dag har jeg fått en utfordring. Jeg pleier ikke å svare på sånne ting, men denne var litt interessant. Denne handler om fortiden min. Jeg skal skrive til meg selv, si noe pent til en yngre versjon av meg selv. Jeg har valgt å snakke til den ynkelige og spede Deveny, hun som ble født den 16.9.2010 med hukommelsestap og en biologisk alder på 44 år. Deler av hennes historie finner du her.

Hukommelsestap

Kjære deg!

Du våknet i fremmede omgivelser, alle var ukjente. Du visste ikke engang hva som hadde skjedd med deg. Det tok noen dager å forstå hva livet handlet om. Sette seg inn i alt. Du gjorde det på en grasiøs måte, selv om jeg vet at du strevde. Du lærte deg til å lytte, vente til alle andre hadde gjort noe, så du kunne se hva som var riktig å gjøre. Du reiste hjem, møtte din egen kultur, ditt eget folk. Alt var fremmed og ukjent. Alt var skremmende, lysene plaget deg. Du gråt mye når andre ikke så deg, du gjemte deg for folk. Holdt deg unna alt som heter norsk helsevesen. Du var redd, den minste ting kunne vippe deg av pinne.

Jeg husker alle timene på sofaen, alle måltidene som ikke ble spiselige. Du måtte kjempe med alt, du måtte stå imot alles krav. Du valgte ofte den enkle løsningen, holdt deg mye alene. Først ble du venner med TV, brukte den til å vekke opp det som lå gjemt bak i hodet ditt, så fant du fram datamaskinen, sorterte alle notatene fra din egen glemte fortid. Du klamret deg til livet, til mennesker uten å behøve å se dem i øyene, du fant mye glede i å blogg. Deveny bloggen ble ditt liv, andre bloggere beskyttet deg. Små minner dukket opp etterhvert.

Emosjonene

Du hadde ikke de emosjonelle panseret som alle andre voksne går rundt, du hadde ingen beskyttelse. Alt gikk rett inn i hjertet ditt. Det gjorde vondt å omgåes andre. Jeg husker så tydelig den gangen du tok toget inn til byen, Du brøt sammen på togstasjonen, gråt inn i votten, fant en benk og ble sittende. Ventet til skjelvingen ga seg. Så stavret du opp trappen, tok en taxi hjem, de ble dyrt, men du kom deg hjem. Jeg tror det gikk tre uker før du forsøkte deg ut igjen …

Jeg har bare en ting å si, du er helten min, du er sterkere enn en løvinne, du ga deg ikke. Du skjenket meg det livet jeg har i dag. Du lærte meg å takle å leve med hukommelsestap. Du fant stor trøst i å være en som hadde overlevd.

Elsker deg alltid. Du har fått til mye mer enn noen kunne forestille seg.

Deveny

Du finner den bloggen som inspirerte dette innlegget her.

Forsiden av Tur-Retur Helvete, tegnet av Kyriakos Goumas

Forsiden av Tur-Retur Helvete, tegnet av Kyriakos Goumas

Cover Farlig Enke

Cover Farlig Enke

 

Relaterte artikler

34 Comments

  • frodith 19. desember 2018 at 09:02

    Jeg tenker du er noe av det sterkeste jeg vet 🙂 Håper du finner igjen alt du VIL finne igjen når årene går 🙂 Uansett har du et fint liv som det er <3

    Reply
  • Åse 19. desember 2018 at 07:14

    Vilken bra utmaning 🙂 nåt som alla borde göra

    Reply
  • Kamilla 18. desember 2018 at 23:15

    Så glad ditt inre måste blivit som fick ett så vackert brev av dig själv.

    Reply
  • Jennifer 18. desember 2018 at 22:18

    Du är så duktig på att formulera dig, bra skrivit till dig själv 🙂

    Reply
  • Sofie 18. desember 2018 at 21:18

    Vilket rörande inlägg till dig själv. Häftig utmaning men inte en jag hade kunnat göra hehe =)

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 18. desember 2018 at 21:33

      Takk skal du ha. Klart du kan skrive noe fint om deg selv.

      Reply
  • Junitjej 18. desember 2018 at 20:15

    Jättefint skrivet! Kram!

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 18. desember 2018 at 21:34

      Takk skal du ha 🙂

      Reply
  • Sandra 18. desember 2018 at 19:17

    Vilket rörande och fint inlägg, vackert brev till dig själv. Underbart att du kunde öppna dig så ❤
    Tack för att jag fick läsa endel av dig ❤

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 18. desember 2018 at 21:35

      Bare hyggelig, må jo gjøre det på bloggen….:)

      Reply
  • Jennifer 18. desember 2018 at 17:54

    Så himla fint skrivet av dig! Massa kramar till dig ❤️

    Reply
  • Emelie 18. desember 2018 at 16:12

    Så himla fint skrivet av dig, du är så duktig på att formulera dig och använda ord på ett fint sätt 😊

    Reply
  • elin 18. desember 2018 at 15:44

    Wow, så himla rörande skrivet. Det är vackert när man vågar visa sin själ så ♥

    Reply
  • Madelene 18. desember 2018 at 14:39

    Så fint skrivet av dig.Så duktig på att skriva

    Reply
  • jane 18. desember 2018 at 14:22

    så fint inlägg! hoppas du får en bra dag.

    Reply
  • Hannas krypin 18. desember 2018 at 13:54

    Vilket fint brev du skrivit till dig själv. Fint att få läsa.

    Reply
  • Michelle 18. desember 2018 at 13:45

    Hoppas din dag blir bra 💕❄️

    Reply
  • Lillan Kind 18. desember 2018 at 13:10

    Hej igen! Jag var inne hos dig och hade hunnit börja skriva, när uppkopplingen bröt. Tänkte att jag skulle gå in igen och skriva när det verkade stabilare, och då såg jag att min halvfärdiga kommentar finns här.
    Det jag också vill säga är att du är en beundransvärt stark människa! Kram!

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 18. desember 2018 at 15:12

      Tusen takk, det var veldig hyggelig av deg å si. Jeg har kjempet og jeg har vunnet. Jeg har fått mer tid i livet. Noe som har gjort at det var vært å ikke gi seg. Ikke bare legge seg ned og la svulsten spise emg opp.

      Reply
  • Toini Otterstad 18. desember 2018 at 13:02

    Sterkt! Det er det eneste jeg tenkte…..Det må være en seier og å kommet seg gjennom det, og man må ha vært sterk som har klart å stå i det…..Flott skrevet!

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 18. desember 2018 at 15:12

      Takk skal du ha. Jeg tok imot en utfordring, og benytte anledningen til å ære med selv.

      Reply
  • Sanna 18. desember 2018 at 12:41

    Så fint du har skrivit till dig själv! Man blir så berörd!

    Reply
  • Julia 18. desember 2018 at 11:39

    Så fint brev du skrivit blir helt rörd. Vad mycket du har gått igenom! <3

    Reply
  • Lillan Kind 18. desember 2018 at 11:14

    Det är helt otroligt så mycket du har gått igenom!

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 18. desember 2018 at 11:31

      Det har vært en lang vei å komme hitt. Det kan være brutalt å bli syk, karre seg tilbake til livet.

      Reply
  • Jessica 18. desember 2018 at 09:22

    Jättefint brev till dig själv! Rörande och jag får gåshud <3

    Reply
  • Anna 18. desember 2018 at 09:02

    Så fint brev du skrivit till dig själv ❤️ Rörande text!

    Reply
  • Evelina 18. desember 2018 at 08:18

    Du skriver så himla fina inlägg verkligen

    Reply
  • sofia 18. desember 2018 at 08:12

    Gud så bra skrivet, jag blir helt tårögd <3

    Reply
  • Viktor 18. desember 2018 at 07:51

    Intressant att få ta sig tid & läsa igenom! Hoppas du får en bra dag! 🙂

    Reply
  • Gry H. 18. desember 2018 at 02:50

    Det her er akkurat slikt jeg griner av, så det var flaks jeg ikke leste det før jobben, for å si det sånn (haha)

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 18. desember 2018 at 09:02

      Det er jo bra. Det var meningen at detta skulle være både intenst og noe å grine av 🙂 Jeg mener hvert ord.

      Reply
  • Orkidedatter 17. desember 2018 at 20:30

    Helt herlig<3 så fantastisk å lese, magi, jeg ble helt revet med<3 rørt, nært, varmt, sorg og kjærlighet<3
    Ønsker deg en finfin kveld<3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 18. desember 2018 at 09:02

      Takk skal du ha. Jeg må få ting ut av hodet mitt 🙂

      Reply

Leave a Comment