galskap

Slettet fra Tur-retur Helvete

Hei på deg!

Dette er et slettet kapittel fra Tur-retur Helvete, min egen historie. Spinalvæskelekkasje er behandlet på en annen måte i boken som skal utgies i 2019.

Spinalvæskelekkasje-n gir seg ikke

Madam er på besøk. Vi prater om løst og fast. Hun sier hun er litt bekymret, har snakket litt rundt omkring i sitt nettverk. Alle synes det er pussig at jeg fortsatt befinner meg på sykehuset. Jeg ser på henne og tenker. Det er like greit å begynne på før–døden–samtalen. Vet ikke hvor lenge jeg har igjen. Jeg begynner å fortelle om min situasjon, snakker om hullet i skallen.

Tårene triller stille nedover kinnene mine. Madams tårer kommer i strie strømmer.

Vi møttes i studietiden på slutten av 80-tallet, Madam og jeg, har kjent hverandre i over 25 år, sett hverandre jevnlig. Jeg var i bryllupet hennes, en liten sosial fest med 1200 gjester. Nå sitter vi her, i september 2010, og snakker om at jeg snart skal dø. Det er vondt og opprivende, helt ubeskrivelig.

Jeg angrer ikke på at jeg dro. Vil heller dø i forsøket på å redde mitt eget liv, ikke bare falle om hjemme, uten hjelp og støtte. Her på sykehuset forsøker de å få meg til å henge sammen. De hjelper meg. Det er sikkert ikke fritt for at noen tenker at Iasis-hospital har gjort feil, men det gjør ikke jeg. Jeg tror heller at Rikshospitalet feilbehandlet meg, «glemte» å ta MR-bilder med kontrast når de undersøkte meningeom-et mitt.

En ny vurdering

Madam reiser seg og sier: – Vi må jobbe med dette på to måter, skaffe en ny vurdering. Jeg nekter å tro at du snart skal dø.

Hun stirrer på meg, forsøker å smile, så spør hun: – Hvor kunne du tenke deg å dø?

Jeg ser på henne, tårene triller igjen. Uten å tenke meg om svarer jeg: –  Jeg vil dø på Solvang, i Norge, under epletrærne på hytta!

Jeg blir paff av mitt eget svar. Så legger jeg til: – Ja, det er akkurat det jeg vil, Madam. Jeg vil dø under epletrærne på Flå.

Det var litt rart å tenke sånn. Var jo der før jeg reiste til Kypros. Jeg ville sannsynligvis ha dødd under et tre om jeg bare hadde blitt hjemme.

Så arrestere jeg meg selv. Det er ikke mulig å sammenligne disse to situasjonene. De er rake motsetninger. Hadde duraen min grodd, ville jeg vært frisk. Det er jo nettopp det faktum at jeg ikke ble tatt på alvor i Norge som har gjort at jeg befinner meg i denne situasjonen. Her på dette sykehuset så kjemper de for meg, vil at jeg skal leve om det er mulig.

Jeg sitter på isolat på Kypros, en hjemreise er helt utelukket, men jeg ønsker å dø hjemme.

Vi sitter og ser på hverandre, tomme for ord. Madam henter litt mat til meg, har med seg fiken. Jeg spiser halvparten av den lilla frukten. Så oppdager jeg at Madam har på seg en tykk ullgenser. Det er for kalt for henne i rommet.

galskap

galskap

Madam går

Vi sier farvel. Ingen kypriotiske kyss blir utvekslet. Hun har ikke lov til å komme bort til meg. Når hun går, begynner tårene å renne.

Sykepleieren kolber til slangen og gir meg antibiotika.

Det er søndag, og livet er stille. Dr. K har vært her tre ganger. Finn og dr. V er hjemme. Sånn er det å ha et liv utenfor disse fire veggene.

Jeg kan ikke klage, men alt virker absurd, her jeg sitter og kjenner at jeg har spinalvæskelekkasje. Egentlig føler jeg meg frisk, som et tynt beinrangel. Det eneste som plager meg er slangen og ”dingsen” og det faktum at jeg har spinalvæskelekkasje. Hjernevæ

 Jeg vet at den neste samtalen jeg skal ha, er med mine foreldre. Gruer meg til å fortelle at jeg kanskje skal dø snart.

Deveny

Dette er et kapittel som er redigert bort. Du kan lese en tekst som skal med i Tur-retur Helvete her.

 Du finner flere innlegg som er relatert til Tur-retur Helvete her.

Relaterte artikler

23 Comments

  • En psykisk renselse .... - Deveny 16. februar 2019 at 20:36

    […] Jeg har legt ut et slettet kapittel fra Tur-retur Helvete her. Boken kommer som sagt på onsdag 20.2.2019, nesten ni år etter det fryktelige opplevelsen. Det har tatt meg så lang tid å bli frisk og skrive boken Tur-retur Helvete, en selvbiografi. Arbeidet ga meg en psykisk renselse. […]

    Reply
  • Tonje 28. desember 2018 at 07:12

    Ble helt stille inni meg selv nå… Klem <3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 28. desember 2018 at 15:08

      Takk skal du ha.

      Reply
  • Orkidedatter 27. desember 2018 at 22:04

    Med dine ord jeg blir bergtatt, det griper meg om hjerte og jeg kan ikke forestille meg<3 sender en varm klem<3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 28. desember 2018 at 15:09

      En sterk historie gir sterke ord og mye følelser.

      Reply
  • Lillan Kind 27. desember 2018 at 18:48

    Jag kan inte ens föreställa mig hur svårt det här samtalet måste ha varit att ha med din vän. Att behöva berätta något så svårt… Hon lär väl vara riktigt glad att du har klarat dig.

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 28. desember 2018 at 15:09

      Det var en kamp for livet. Jeg er heldig som lever. Nå skal boken endelig komme ut på våren.

      Reply
  • Cecilie kristiansen 26. desember 2018 at 18:58

    Du har virkelig vert igjennom en del du <3 Blir helt satt ut av det du skriver her. Klem <3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 28. desember 2018 at 15:10

      Det var et mareritt som endre meg helt inn i margen. Det skal bli godt å bli ferdig med dette.

      Reply
  • frodith 26. desember 2018 at 15:44

    Det er godt å vite at det er fortid <3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 28. desember 2018 at 15:11

      Ikke sant.

      Reply
  • Gry Henriksen 27. oktober 2018 at 04:55

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 27. oktober 2018 at 12:48

      Takk!

      Reply
  • Viktor 23. oktober 2018 at 21:35

    Verkligen intressant att få läsa och ta del av, det tackar jag för! Gripande!

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 24. oktober 2018 at 12:17

      Takk skal du ha. Jeg øver og jeg øver.

      Reply
  • Nilla 23. oktober 2018 at 21:07

    Så gripande att läsa.

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 23. oktober 2018 at 21:21

      Takk 🙂

      Reply
  • sofia 23. oktober 2018 at 21:07

    Dina texter gör en alltid så berörd, fina du! Måste ha varit så jobbigt för dig <3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 23. oktober 2018 at 21:20

      Tusen takk, jeg jobber hele tiden med å forbedre meg, skrive sterkerer.

      Det var kjempe tøft å være syk.

      Reply
  • Lillan Kind 23. oktober 2018 at 20:27

    Så gripande skrivet! Det går inte att föreställa sig hur hemskt det har varit för dig!

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 23. oktober 2018 at 21:20

      Det var et mareritt, og det tok mange år å bli frisk igjen. Men det går bra nå 🙂

      Reply
  • Sofie 23. oktober 2018 at 17:21

    Men gud… Jag blev helt chockad innan jag förstod det var ett kapitel. 😱❤

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 23. oktober 2018 at 17:27

      Det er min historie. Dette har skjedd, heldigvis er det noen år siden. Det har tat så lang tid å komme seg.

      Mente ikke å skremme deg.

      Reply

Leave a Comment