Ekkoet fra hjernesvulsten!

Hei på deg!

 

Jeg sitter her og tenker tilbake på alt som har skjedd. Det er snart 8 år siden jeg hadde mine tre operasjoner. Snart 8 år siden livet mitt startet på nytt. Jeg lever med senskader og jeg kan ikke gjøre som alle andre, men jeg fungerer og jeg har et liv. Selv etter å ha overlevd et meningiom.
Den svarte tiden startet lenge før jeg ble frisk. Jeg fikk problemer med det meste. Jeg fungerte ikke som menneske da jeg ble operert. Men det for bli et annet innlegg. I dag vil jeg fokusere på hvordan jeg kom hit. Hva måtte til? Hvordan ble livet mitt så godt?

Et øye

Et øye, kilde Pixabay

Idag!

Det går ikke an å ramse opp en liste, det går heller ikke an å kopiere mitt arbeid, men kanskje en annen pasient kan la seg inspirere på ferden mot god helse, på egne premisser.

Først og fremst må jeg si at jeg konsentrerte meg om de nære ting. Det var viktig å få alt rundt meg selv på plass. Jeg husket ikke at jeg kunne lage mat, men jeg ble oppfordret til å gå ut på kjøkkenet. Jeg tutlet på kjøkkenet og rørte sammen litt mat, mer mat. I dag koker jeg indisk fra bunnen av. Dette fikk jeg til ved å ikke gi opp. Ikke la nederlagene overta humøret mitt. For de negative følelsene kunne ta over hele kroppen om jeg tillot det.

Det var også viktig for meg å la bitterheten gå, slippe den. Ikke la alt som hadde skjedd forbli i sinnet mitt. Jeg ble nok hjulpet av grunnleggende gode humør, men jeg måtte stå på og ikke la tankene rundt det norske helsevesenet eie meg. Jeg hadde fått hjelp og jeg hadde overlevd. Etter mange rundt fant jeg god trøst i amerikanernes konsept: I AM A SURVIVOR! Jeg var ved livet og det lå potensiale foran meg. Livet kunne bli godt.

En dag like etter min siste operasjon innså jeg at det fantes en vei ut. Jeg innså at den beste måten å skape endinger på var å gjøre små ting. Ta bitte små steg. I begynnelsen hadde jeg problemer med søvnmønsteret mitt. Jeg var våken om natten og sov på dagtid. Kroppen lot meg ikke snu om på dette over et par dager. Den bare sov som den ville. Jeg måtte lure meg selv til. Det gjorde jeg ved å våkne 5 minutter tidligere hver eneste dag. Det tok til og innsats å få orden på søvnmønsteret, men jeg fikk det til. Jeg snudde opp ned på døgnet, fem minutter av gangen. Det var ikke enkelt og jeg forsov meg ofte, men etter hvert så skjønte kroppen og viljen seiret. Nå sover jeg fra midnatt og står opp kl. 9.

Jeg kommer til å skrive mer om dette. Både som et personlig bidrag og om boken min som kommer ut en gang i løpet av 2019.

Deveny

Relaterte artikler

12 Comments

  • Gry H. 10. januar 2019 at 05:04

    ‘Girl-power’ på et helt nytt nivå! <3

    Reply
  • Michelle 2. januar 2019 at 13:45

    Väldigt bra att man fokuserar på sej själv de ska jag med göra 🙂 gott nytt år på dej 💕

    Reply
  • Orkidedatter 2. januar 2019 at 09:44

    Du rører meg helt inn i hjerterota med dine ord og jeg tar meg i det fordi dette er din realitet, ingen historie eller eventyr, men ditt liv. Jeg undrer meg over hvordan du mestret å gå videre…. men akkurat denne setningen der du nevner « de nære ting», den gjemmer jeg i mitt hjerte og skal alltid huske fordi jeg trenger akkurat å bli minnet på dette.
    Du er sterk og modig og med et hjerte som oser av positivitet og varme- jeg blir målløs av deg.
    Tusen takk for at du deler, jeg ser frem til boka di<3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 2. januar 2019 at 10:08

      Så hyggelig at du liker det jeg skriver. Manuset er nesten klart så er det bare å vente på selve publiseringen. Boken kommer, den kommer snart. Klem

      Reply
  • annebe 1. januar 2019 at 19:13

    Bra med positiv innstilling selv om det er store utfordringer ! Gode ønsker til deg for det nye året <3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 2. januar 2019 at 10:09

      Takk skal du ha. Godt nytt år.

      Reply
  • Cecilie kristiansen 1. januar 2019 at 02:03

    Du er bare helt utrolig sterk du <3

    Reply
  • Evelina 31. desember 2018 at 17:00

    Wow så stark du är som gått igeonm allt

    Reply
  • Junitjej 31. desember 2018 at 16:54

    Vad du har gått igenom! Så stark du är!

    Reply
  • Marit 31. desember 2018 at 15:15

    Ingen kan vel sette seg inn i dette om en ikke har vært der selv. For et helvete du har vært gjennom. Jeg gikk jo gjennom det samme som pårørende … og det var jaggu tøft nok det … Men jeg ser på dattera mi nå, og leser det du skriver, og jaggu har dere ikke begge to kommet ut på den andre siden – mye sterkere enn dere var tidligere. Men ja, jeg vet hva det har kostet. Tøffe er dere. Godt nytt år til deg.

    Reply
  • Natheless 31. desember 2018 at 11:57

    Jam du har vært gjennom litt av hvert, men jammen har du klart deg. Jeg titter innom her på årets siste dag og ønsker deg en vakker nyttårsaften og et godt nytt år.

    Reply
  • Mona Iren 31. desember 2018 at 11:55

    Wow. Det du har vært igjennom står det respekt av! Så utrolig sterk og bestemt du har vært.

    Reply

Leave a Comment