et kors i solnedgang

Fra dagboken!

Hei på deg!

Nå går jeg gjennom manuset mitt og ser på det som er kastet ut. Jeg har skåret ned boken ned med 100 sider, det betyr at ikke alt kan være med. Det betyr at noe tekst går tapt fra dagbok-en. Det er godt at jeg har bloggen. Her kan jeg publisere det som skal ut. Dette er et skrotet dagbok-innlegg. Jeg slet med hukommelsestap og hadde bare dagboken, den var minnet mitt.

Kjære dagbok!

Jeg tok MRI av hodet i dag. Ikke helt min greie. Det var ubehagelig å ligge fastspent i en tunnel, hjertet begynner å rase og jeg blir andpusten. Det kunne da umulig være nødvendig å gjøre disse maskinene så forferdelige for pasientene. Trangt og jævlig var det. Jeg fikk nesten ikke puste inne i tunnelen. MRI var verre enn CT, det lærte jeg i dag. Uansett hva legen hadde sagt, måtte livet gå videre. Jeg dro meg framover, innså at dette var en sorgens dag. I dag skulle Mine og Fine dø.

Det var Susanne og Bella som skulle ordne med fuglene. Jeg har hatt dem i 15 år, men jeg kunne ikke ta vare på dem lenger. De var vakre! De fortjente ikke denne skjebnen. De burde fått leve ut sine siste dager i fred, men jeg hadde ikke greid å gi dem vekk. Jeg var ikke lenger i stand til å stelle dem. Nå hadde de gått på rundgang hos naboene i seks måneder, og jeg ble ikke bedre … Jeg ble bare verre, led meg gjennom dagene.

I dag døde Mine og Fine.

I livet etter dagbok-en

Jeg kikket opp fra arket, var tilbake i nuet. Tårene tøt ut. Jeg husket. Åh, som jeg husket. Mine papegøyer! Min kule fugler var døde. Nå fikk jeg endelig svar på hvorfor jeg hadde bur og sand på kjøkkenet. Jeg hadde hatt to papegøyer. To små kjærlighetspapegøyer. Den ene var gul og het Fine. Den andre var grønn og het Mine. Navnene var egentlig Jasmine og Josefine, men det var for vanskelig å si, så det ble Mine og Fine. Det var både glede og sorg i minnene om Mine og Fine.

Det var spor på arket etter tårer, både ferske og gamle tårer. Det var ikke første gangen jeg gråt over Mine og Fine. Forferdelig at jeg ikke greide å ta vare på fuglene. Minnet ble levende og rev i meg. Konflikten økte. Behovet for å vite mot alt det tapte. Hvordan skulle jeg takle alle tapene? Tårene fikk lyd, jeg gråt åpenlyst. Valget var et liv i små og store fragmenter, eller å ta tilbake alle tapene, all dritten. Leste om veien til helvete.

Lengselen tilbake til rom 313 og det uskyldige livet tok overhånd. Det var et tillitsfullt liv. Ingen minner og ingen konflikter, bare uro. Et liv tatt på senga. Jeg ble født på rom 313, helt uten fortid. Bunken med ark, angsten som grep meg om natten. Sykepleieren Kleopatra oppdaget min uro. Kleopatra oppdaget alltid når noe var galt med meg. Kleopatra hadde nok sørget for at arkene ble med meg hjem.

Du kan lese mer om boken min her!

Deveny

Har du vært gjennom et mareritt i livet ditt?

 

Relaterte artikler

13 Comments

  • Gry Henriksen 10. januar 2019 at 04:56

    Awww.. <3

    Reply
  • Carolina 7. januar 2019 at 18:38

    Kan hålla med dig om det, låter inte alls behagligt 🙁

    Reply
  • Lillan Kind 7. januar 2019 at 11:45

    Så otroligt sorgligt att läsa om dina papegojor. Sjukdom kan verkligen slå hårt på så många sätt, och orsaka så mycket smärta.
    Kram!❤️

    Reply
  • Tonje 7. januar 2019 at 10:55

    Klem til deg ❤️

    Reply
  • Cecilie Kristiansen 6. januar 2019 at 23:32

    Det har virkelig ikke vert enkelt å være deg. Stor klem til deg <3

    Reply
  • Annebe 6. januar 2019 at 16:37

    Har vært noen små og noen litt større mareritt i løpet av livet ja…Klem til deg <3

    Reply
  • Mona Iren 6. januar 2019 at 13:57

    Uff, det er jo helt forferdelig det du har vært igjennom. Så tøff du må være som har klart deg igjennom alt. Ønsker deg alt godt ❤

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 7. januar 2019 at 10:52

      Takk skal du ha. Nå blir det bok av marerittet….:)

      Reply
  • Rita 6. januar 2019 at 12:39

    Du har vært gjennom tøffe og vanskelige tak. Du har måtte ta viktige avgjørelser for at du selv skulle kunne starte igjen selv, komme på plass igjen selv. Jeg vet ikke om du har kommet helt på plass igjen. Man kommer som regel ikke tilbake som man var, men man kommer kanskje i en annen utgave av seg selv. Jeg synes du har kommet i en utgave jeg liker godt, selv om du helt sikkert ville klart deg godt uten dette. Jeg har selv vært igjennom en del, selv om jeg nok ikke har vært igjennom det du har vært igjennom. Så vet jeg hva det vil si å stå i helvete og må snu det til det positive og leve med det og tenke en dag om gangen, ett skritt om gangen.

    Jeg heier på deg og synes du er verdens tøffeste dame <3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 6. januar 2019 at 13:03

      Takk skal du ha. Det er mange måter å ram til helvete, men det er bare en vei tilbake. Steg for steg, dag for dag…..:)

      Ta vare på deg selv også.

      Reply
      • Rita 6. januar 2019 at 13:05

        I like måte vakre du 🙂

        Reply
  • Orkidedatter 6. januar 2019 at 12:11

    ❤️

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 6. januar 2019 at 13:03

      Takk 🙂

      Reply

Leave a Comment