en hånd med blod

Bryte grensene!

et åsted

et åsted

Hei på deg!

Nå jobber jeg både med det gamle og det nye. Må ha en ny tekst når det gamle manuset forlater meg. Jeg må ha noe å skrive om. Jeg blir litt sprø om fingrene mine ligger stille. Jeg må kanaliserer ut noe nytt. I denne prosessene så har et gammelt spørsmål våknet. Jeg var mye plaget av dette da jeg skrev Farlig Enke. Jeg visste ikke om jeg ville greie å skrive med en stemme som tråkket over mine egne grenser. En ting er å beskrive om noe, en annen ting er å «være» den som gjør noe virkelig fælt. Kan jeg bryte mine egne moralske grenser når jeg skriver som en annen. Hva er karakterens etiske grenser?

Hva er karakterens etiske grenser!

Jeg skriver om mørke ting, og jeg drar strikken langt i mitt forfatterskap. Jeg kan bare si en ting. Det er ikke alltid enkelt å gå ditt hvor teksten bringer meg. Som forfatter må jeg føle det som skjer i teksten. Jeg må leve meg helt inn i det jeg skriver om. Noen ganger så må jeg reise helt fram, bli kjent meg omgivelsene. Se for meg det som står mellom permene. Skal en person drepe så må jeg gjøre det i fantasien. I Farlig Enke så klarte jeg å holde meg innenfor mine egne grenser. Jeanette Sofie Astrup dreper i selvforsvar, det klarte jeg. Jeg kan se for meg at dette er mulig i en gitt situasjon. Men mine karakterer roter seg borti i mye rart, og det krever mye av meg. Jeg må bruke min skriveguide flittig.

Jeg vet ikke om jeg er så heldig i neste bok, jeg vet ikke om jeg klarer å styre unna kjernen i ondskapen. Jeg skriver tross alt mørkt og dramatisk. Jeg er ikke i stant til å lage en historie rundt en tur på butikken. Jeg må ha store bevegelser og mye handling, selv om jeg oppriktig mener at bøkene mine er karakterdrevet. Dette er sikkert mulig å diskutere dette. Du kan lese litt om en ny karakter her.

Så kan jeg bryte med med min egne grenser, la en av hovedpersonene mine krysse alle MINE grenser. Min gamle lærer sier at jeg må gjøre dette. Jeg vet ikke om jeg får det til. Hva karakterens etiske grenser er, vel det finner jeg kanskje ut mens jeg skriver. Du kan lese litt om hvordan jeg skrev Farlig Enke her.

Deveny

Forsiden av Tur-Retur Helvete, tegnet av Kyriakos Goumas

Forsiden av Tur-Retur Helvete, tegnet av Kyriakos Goumas

Cover Farlig Enke

Cover Farlig Enke

Relaterte artikler

3 Comments

  • annebe 9. februar 2019 at 17:46

    Om en skal skrive fengende må en nok dra litt ekstra i den strikken ja.. tror ikke jeg hadde vært så god til det.. Jeg er nok mer en som beskriver hverdagen.. Men gøy med folk/deg som drar på så det blir spenning og nerve i innholdet 🙂 God helg videre <3

    Reply
  • Gry H. 8. februar 2019 at 03:02

    Jeg tenker meg det kunne vært kult å sette et utgangspunkt for en karakters iboende moralske perspektiv og etiske grenser, for så å plassere vedkommende i en gitt setting som i allefall for denne oppleves som en unntakstilstand og se hva de gjør da..

    Et glimrende eks er fra ei bok jeg sef ikke kommer på hva heter, men her hadde vi 4 personer som hadde knyttet ubrytelige bånd da de som barn ble utsatt for den by far grelleste skildringer fra Auschwitz jeg har vært borti. Blandt de grusome SS personellet, var det en som skildte seg ut ved å ta ondskapen til et helt nytt nivå, hvorpå de sverger å få tatt livet av ham, samt hans etterkommere i løpet av livet. Fyren rømmer imidlertid til miodtøsten, så sjangsen byr seg ikke før fyren er 90.. Så langt vil jeg si det er helt på det rene.. Saken er imidlertid at det eneste mennesket han har elsket, er et barnebarn som i løpet av handlingen tar et sjumilssteg i retning bestefarens kynisme i løpet av handlingen. Problemet er imidlertid at hun har hverken gjort disse noe, eller blitt huket for å ha forvoldt noen personskader. Altså koker det ned til dette slektskapet, hvorpå gjengen langt fra har den samme beslutsomheten ang etterkommerne som de engang hadde. For den i kvartetten som hadde fått den aller grelleste ballasten fra fangeleiren var imidlertid intet forandret, så hun kjører derav solo, og tar henne på et så spektakulært vis at det kun er de tre vennene som skjønner hvem som sto bak dette drapet. Båndet de imellom, gir de i realiteten intet annet valg enn å holde kjeft, hvilket ender med å koste den ene av de forholdet til sønnen etter at han finner ut hvem som står bak… Denne storyen fikk virkelig lagt utvidet mitt perspektiv, for mens handlingen så åpenbart var gal, forsto jeg henne samtidig så utmerket godt grunnet hva hun gikk igjennom i Auschwitz. Det kolliderte på en måte jeg aldri har vært borti før..

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 8. februar 2019 at 12:26

      Det er utrolig kult å eksprimentere med karakterene og deres toleranse grense. Jeg pleier å tenke litt på hvem jeg skal velge i settingen, og forestille meg hva som skjer … Alltid morsomt!

      Reply

Leave a Comment