edderkoppnett og en eske - hvor kommer ideene fra?

Hvor kommer ideene fra!

Hei!

Det har vært hektisk i det siste. Du vet med publisering og operasjoner på samme uke … Jeg løper litt rundt som en høne uten hode og vet ikke helt hva som er hva. Synet har heldigvis stabilisert seg. Jeg bare ser, uten å stresse. I helgen så spise jeg middag sammen med noen venner og jeg fortalte aktivt om den nye ideen min. For meg er det ikke noe nytt at jeg skal skrive en ny bok, jeg har tenkt på dette lenge, men det er først nå jeg har begynt å snakke om det, fortelle andre. Så ble jeg spurt: Hvor kommer ideene fra? Ja si det du?

Hvor kommer ideene fra?

Jeg vet at jeg har skrevet litt om dette før. Du kan lese innlegget om ideene rundt Farlig Enke her.

Det var enkelt å skrive om dette, boken var allerede skapt og jeg hadde en oversikt. Det er ikke så enkelt når jeg står midt oppe i alt sammen. Når skjermen er blank og ingen av orden stemmer med rytmen i hodet. Da kan jeg ikke sette så fine ord på prosessen, da er alt i grunn bare kaos. Jeg kan best beskrive den nye romanen som en garnknute, som ett nøste i oppløsning. For å fram en ide så må jeg klippe over trådene og dra ut en liten snutt, skrive et avsnitt, et kapittel eller en hel seksjon. Jeg går ofte rundt å tenker på en liten detaljer, snur og vender på ting. Jeg tenker på en karakter, på både helheten og detaljene. Jeg er også veldig restriktiv i stemme bruk, noe som kan påvirke teksten i stor grad og det gjør noe med opphavet til ideene.

kjærlighets erklæring til ideene

kjærlighets erklæring til ideene

Garnnøste, en ide

Jeg jobber alltid med å velge «garnnøstet», tar et tema jeg blir keen på. Jeg må være interessert i det jeg skriver om, skal tross alt bade i temaet i et år. Jeg pleier å si at jeg må forelske meg i personene og innfallsvinkelen, eller så går jeg lei. Jeg vet at jeg skriver diffust, det er fordi dette er så vanskelig å sette ord på. Men se på selve ideen som en gnist, den kan komme når som helst. Jeg henter det meste jeg skriver om fra nyhetene og i min nærmeste vennekrets. Jeg ser noen kjefte litt, eller gi hverandre et kyss og store seksjoner av tekst ramler ned i hodet mitt.

Ja, hvor kommer ideene fra!

De kommer fra over alt, fra politikken, fra egen interesser. Jeg kunne godt tenke meg å skrive om en person som først ble fanget i krisen i Hellas, så Brexit, før Donald Trump kom og tok rotta på alt, men den boken skal ikke skrives nå. Noen av ideene mine kommer fra den første boken Farlig Enke. Karakterene er begrenset til det som ble sagt i den boken. Jeg kan selvfølgelig tre ut av dette, men bare om jeg behandler det på en skikkelig måte. Jeg må innrømme at jeg digger mine hovedpersoner, så det kommer ikke til å skje noe store endringer, det kommer bare en fortsettelse, en utvikling. Siden romanene mine for det meste er karakterdrevet, så kommer handlinger an på hvem jeg skaper. Hvem skal inn og blande seg med de som allerede befinner seg i mitt univers? Her må jeg innrømme at jeg bruker prøving og feiling. Denne gangen så har jeg valgt tittelen først, den gir så mange gode begrensninger.

Begrensninger

Tilslutt så handler en tekst om begrensningene, du kan ikke ta med alt. Jeg kan ikke fordype deg i alt som er kult, jeg må velge og jeg må kutte ut. Det er en brutal prosess, men jeg pleier å like resultatet. Redaktøren min sa bare at Tur-retur Helvete måtte reduseres med 100 sider. – Hjelp, sa jeg. Tenk å skjære ned 100 sider av din egen historie, det ble mye tekst til overs. Etterpå så ser jeg jo at det ble bra, det var riktig å korte ned, men å så brutalt. 

Gjennomgående i mine romaner

Mine romaner er mørke og triste. Jeg har ikke så mange gode skjebner. Kanskje jeg er preget av min egen kamp. Kanskje det må gå galt med alle jeg skriver om … Livet er tøft og det er ikke enkelt å leve. En journalist sa i forrige uke at livet ikke er for pyser. Det er jeg enig i. Alle som har passert syv års stadiet er barske. De har stått i tøffe ting og er godt utrustet til resten av livet. Jeg vet ikke om jeg er enig i dette. Jeg tenker at jeg kanskje trenger litt mer enn det jeg lært før jeg fyller syv år. For å skrive en roman må jeg helt klart ha mer kunnskap. Bare språket er et stort mystisk studium, særlig når men ikke er god i utgangspunktet.

Så var det disse ideene, hvor kommer ideene fra? For meg så kommer de store linjene enkelt og greit. Jeg ser klart og tydelig store temaer som vokser fram i på horisonten. Det som er vanskelig er de små tingene. En karakter skal leve, den skal spise og det skal også skje små ting i livet deres. her kan jeg bruker timer, uker på å få alt på plass, og jeg må ut i livet og studere andre. Se hva de holder på meg. Så kan jeg gå hjem og skape nye ord.

Ikke et godt innlegg

Vet ikke om dette ble litt rotete, det er fordi jeg er på et kaotisk sted. Det er ikke så lett å svare på spørsmålet: Hvor kommer ideene fra? Kanskje jeg kan skrive et bedre innlegg om dette når prosessen er litt klarere for meg.

Deveny

Tur-retur Helvete

Tur-retur Helvete

Farlig Enke

Farlig Enke

Relaterte artikler

4 Comments

  • HeidiElise 13. mars 2019 at 13:43

    Så spennende! Skal nok få tid til å lese både den ene og andre boka etter hvert, for jeg er egentlig en lesehest. Har bare ikke hatt så mye tid til det en stund. Artig å få være med litt på prosessen. 🙂

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 13. mars 2019 at 14:12

      Jeg tenkte det kunne være kul å dele litt mens arbeidet skrider fram. Det hadde vært gøy om du leste en av mine bøker 🙂

      Reply
  • Marit 13. mars 2019 at 11:17

    Spennende. Og jeg gleder meg til boka di ankommer postkassa mi nå.

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 13. mars 2019 at 11:55

      En venninne av meg leste hele boken på en dag. Hun ble så revet med 🙂

      Håper du liker ordene mine 🙂

      Reply

Leave a Comment