det hvite hatet

Det hvite hatet, hvite menn

Hei på deg!

Jeg ser på nyhetene og i helgen var jeg i selskap. Der fortalte et venn av meg at livet hans var i ferd med å gå i oppløsning. Storbritannia er i krig med seg selv. Hatet mot de andre spiller seg stort ut i parlamentet. Hen sa at nå hadde vi ingen å stole på. Ordene gjorde inntrykk på meg, jeg følte på noe av frykten fra hva som skal skje etterpå.

Hvite menn!

Tankene virret, selv om jeg jobbet med planter og gjorde alle andre gode ting. Jeg fikk ikke disse ordene ut av hodet mitt. Så hva er det som skjer, er jeg i det hele tatt i stand til å sette ord på noe av dette. Jeg tenker på Ibsen og stykket om Et dukkehjem. Jeg tenker på Noras Helmer og hans raseri mot kvinner som ikke fulgte reglene, ikke gjorde som de skulle. Han var også villig til å tilgi, så lenge ingen visste at hun hadde syndet. Ingen måtte få vite at hun hadde lånt penger i hans navn.

Det hvite hatet!

Om Helmer representere alle de hvite mennene så kan jeg på måte forstå deres hat. Jeg kan forstå at de føler seg strippet for makt. Først måtte de gi fra seg makent til kvinner. De måtte se på at kvinnene økte sin innflytelse. Kvinnen begynte å utdanne seg, de tok gode jobber. Selv om ikke hele Europa er som Norge så har kvinnene sør for oss også begynt å hevde sin rett. I Italia så fødes det nesten ikke barn lenger. Kvinnenes liv er i endring, de må ta makten fra noen. I tillegg må hvite menn dele sine godet med mennesker fra andre verdensdeler. De må dele skoler og jobber med andre. De må gi fra seg det de engen hadde. Mye av kampen i Storbritannia og USA handler om menn som føler at de har mistet alt, jeg forsøker ikke å bagatelliserer deres tap. Jeg er ganske sikker på at de har mistet noe.

På den andre siden så er det ikke sikkert at de skulle ha så mange rettigheter i utgangspunktet. De hadde det bare så lenge alle vi andre lot dem holde på. I dag kunne jeg lese om en ny arabisk vår. Vi leser stadig om kvinnenes rettigheter i Saudia Arabia. Jeg grøsser når jeg tenker på hva som kommer til å skje når kvinner i den delen av verden reiser seg og krever sin rett.

Deveny

Relaterte artikler

4 Comments

  • Gry H. 2. april 2019 at 01:21

    Selv om det på langt nær er fritt for ting og tang å ta tak i ved det norske samfunnet, må det alikevel være lov å uttrykke en viss stolthet over å være en del av etterkrigstidens Norge når en ser hvor langt vi er kommet i forhold til andre nasjoner. -Og da mener jeg ikke bare utviklingsland og folk som undertrykkes av et fundamentalistisk styresett i midtøsten! Ved nærmere ettersyn, er vi faktisk også uforskammet langt forran de nasjoner innen den vestlige verden vi tradisjonelt sammenligner oss med! Eks: USA har enda ikke hatt en kvinnelig president! -Jeg mener.. Selv Pakistan & India har jo for pokker oppnådd såpass!.. Videre var en nasjon som Storbritania hele 8 år etter oss med innføringen av en partnerskapslov, osv, osv.
    Det må også tilføyes at historiens stort sett eneherskende kjønn viser en forbløffende mangelfull evne til å ta selvkritikk. -Jeg mener.. De kan jo selv ikke i videste forstand vist seg ansvaret verdig! Det har jo ikke vært annet enn krig, undertrykkelse og faens hans oldemor fra ende til annen.. Det er som om de er blottet for diplomatiske evner! (haha)..

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 2. april 2019 at 10:47

      Det er sant, jeg kunne ikke bodd et annet sted 🙂

      Reply
  • Eva 1. april 2019 at 16:55

    Huff ja, fikk et lite grøss selv her ved tanken på det siste du nevnte….
    Da blir det bråk i alle fall!

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 1. april 2019 at 17:10

      Det både er og blir bråk 🙁

      Reply

Leave a Comment