Innsikt

I skriveprosessen – I edderkoppnettet/ april 2019

Hei på deg!

Jeg må dele opp innlegget mitt om skriveprosess. Plattformen takler ikke et så stort innlegg som dette kommer til å bli etterhvert. Ønsker du å lese om skriveprosessene så langt, gå inn her.

12/4-2019

Det er kanskje litt forvirrende å følge mine opp- og nedturer mens jeg skriver. Det er fordi det er sånn å utvikle en bok, det er som å gå på skattejakt og lete etter noe. Finne noe annet. Se sammenhenger og presse fram noe nytt. I dag er jeg milevis fra det stedet jeg var i går, endelig så ser jeg en ramme som omslutter de to delene. Jeg ser hvordan tingene henger sammen. Nå er det bare å flette alt sammen sammen, skrive det jeg tror jeg ser. I dag er en god dag.

Jeg reiser også bort et par dager, så dette innlegget blir ikke oppdater før etter påske. Nå skal jeg tenke og planlegge.

11/4-2019

Dette er veldig interessant, jeg fikk presset ut to sider i går med den nye karakteren. Jeg kan ikke si at jeg er fornøyd, teksten er flat og uengasjert. Jeg har tenkt og tenkt, hvorfor skriver jeg om Maryam Yuzhik og Jeanette Sofie Astrup som om de er mine venninner, når jeg må bruke tang for få ut noe om den nye personen. Jeg gikk igjennom sjekklisten i går. Kanskje karakteren er for kjedelig, kanskje jeg er på ville veier. Det kan til og med hende at jeg må finne på noe annet. Disse og andre tanker surret i hodet til langt ute på natten. I dag morgen under frokosten så slo det meg. Jeg har problemer med dette, fordi jeg ikke kjenner vedkommende særlig godt ennå. Jeg vet ikke så mye om personene, jeg har bare beskrivelsen, men vedkommende lever ikke i hodet mitt ennå. Jeg har ikke «pratet» med vedkommende, vi har ikke gått tur. Jeg jobbet med de andre karakteren i åresvis. Jeg har intim kunnskap om livene deres.

Det var kult å oppdage dette, det var også kjipt. Det betyr at jeg trenger mer tid. Heldigvis så kommer påsken nå, da kommer jeg ikke til å skrive allikevel. På togturen kan jeg sitte og filosoferer over dette menneskets liv, utvikle «vennskapet».

10/4-2019

Tekst godkjent, når er eksperten og jeg enig. Nå kan jeg jobbe videre. Han hadde ikke problemer med karakterer, han mente det var for mye kaos i teksten. Jeg var ikke sylskarpt nok. Nå har jeg fått rettet opp og jobber videre med neste runde. Har litt problemer med å holde fokus. Det har vært litt tøft å få på plass prologen, men det er gøy når jeg får det til.

9/4-2019

Det ble en stor skuffelse i går kveld. teksten min ble slaktet. Det ble ikke bare revet i filler, den ble knust. Jeg innrømmer at jeg måtte sitte stille et par timer i dag morgens og la tilbakemeldingen synke inn over meg. Jeg vet at den ikke var vondt ment, jeg vet at dette er nyttig. Men det gjør ikke mindre vondt av den grunnen. Jeg har nå tatt til meg det som ble sagt og jobber med å få fram det jeg ønsker. Det er ikke lett, men jeg gir meg ikke. Har nå sendt en ny tekst. Venter i litt mindre spenning nå. Forbereder meg på ny slakt …

Det er ikke lett å gjøre nye ting, det finnes mye motstand der ute. Jeg jobber innenfor et veldig tradisjonelt felt, noen ganger så ønsker jeg at jeg heller tok bilder og holdt på Instagram. Eller noe annet enkelt. Jaja, nå er det bare å vente. Gidder ikke å skrive 100 sider av noe som bare blir avvist.

8/4-2019

På fredag så satte jeg med ned og skrev to sider, selv om kaoset herjet i hodet og jeg var usikker på hva som skulle kommen. Jeg hadde rett og slett ikke oversikt over tankene mine. Jeg måtte kna fram noe som kunne brukes, uten å vite hva det var. Som sagt så kom det to sider og jeg er veldig kontroversiell i det jeg skrev. Det er ikke lett å skape nytt, bruke et nytt pronomen.

Jeg leste det jeg skrev etterpå, jeg var fornøyd, men jeg vet ikke om andre vil gå med på det jeg har gjort. Det er som sagt ikke bare bare å gå opp nypløyd mark. Nå har jeg tatt mettet til meg og sendt teksten til en språkekspert. Han må se på det jeg har gjort, komme med en dom, før jeg eventuelt presser på og jobber videre med ideen… så nå venter jeg …

Jeg har sommerfugler i magen, vet at svare kan være hva som helst, det er gjerne negativt ved første gjennomlesning. Etterhvert så finner jeg små kjerner av håp. Gjør noe endringer go ser at det vokser fram noe som kan brukes.

5/4-2019

Jeg jobbet videre i går kom til en ny vegg. Det er noe som skurrer nå. Det er akkurat som om den som har ansvaret for å skrive min nye roman har drukket seg full. Ideene kommer i bølger, det er ikke orden på noe. Jeg ligger om natten og undrer meg over det som skjer. Det vanlige for meg er å ha alt klart, jeg pleier å vite hva som skal skje, ha en retning. Nå er alt sammen bare spinn. Som sagt sjefen har gått på fylla. Klarer ikke samle tankene. Fokuset har smuldret opp. Det kommer impulser, noen ganger så ser jeg for meg en vei videre, andre ganger så sitter jeg i tjukkeste skogen. Ser ikke annet en stjernene. Har til og med vurderte å droppe alt sammen, finne fram en annen ide.

Heldigvis så vet jeg at dette går over, dette skjer alltid rett for et gjennombrudd. Det beste jeg kan gjøre er å bruke tiden på andre ting som også er viktige.

 

4/4-2019

I går skrev jeg ikke på boken. Jeg lot med vilje være å gå inn i teksten. Ting hadde begynt å stagnere i hodet. Jeg så ikke veien videre. Det skjer alltid når det er noe som mangler. Jeg har skrevet rundt en karakter og innså at teksten ikke ville flyte før jeg tok tak i dette og skapte en ny person. I går skrev jeg fire sider om en gutt på 20 år. Han er sønn til Jeanette Sofie Astrup og kommer til å ha en sentral rolle i ned nye boken: I edderkoppnettet. Jeg skal ikke si at jeg lot meg inspirere fra Tur-retur Helvete for denne mannen, men jeg må innrømme at jeg tittet på noen av aspektene i den boken. Jeg må bruke det jeg har når jeg lager ett menneske som skal virke troverdig. Det er kjempe gøy å jobbe fram en ny karakter, det gir dimensjoner til teksten og er forfriskende for meg. Odd gir flere krysningspunkter mellom de to parallelle historiene som jeg allerede har skrevet. Det knytter Maryam Yuzhik og Jeanette Sofie Astrup sammen på en ny måte.

Alt i alt så var det en god dag i går.

3/4-2019

Jeg skrev og jeg skrev i går. Det har blitt mange sider og jeg føler at dette også kommer til å bli en roman. Jeg bruker min egen teknikk. Jeg skriver i tredjeperson og forfølger en karakter hele veien. Som du ser i Farlig Enke så veksler jeg mellom karakterene. Jeg skriver parallelle historier som knytter seg sammen. Dette synes jeg er enklest. Jeg får fram det jeg ønsker, men metoden er ikke uten problemer. Jeg må hele tiden hoppe over ting, gå tilbake og fylle inn når jeg vet mer om en enkelt ting. Jeg snubler også i støttekarakterens navn. De er ikke særlig gjennomtenkte, bare et navn jeg kommer på i øyeblikket. Denne ganger har jeg glemt å notere ned navnene, og jeg må hele tiden gå tilbake for å finne fram. I neste runde skal jeg jobbe mer med dette. Et navn er ikke bare et navn. For meg så ligger det ofte tanker bak en karakters navn.

Nå kjører jeg i gang igjen. Holder deg oppdater. Gi meg gjerne en kommentar, eller spør om det du lurer på.

2/4-2019

Jeg skrev i går. Ting bare rant ut av meg. Jeg klarte ikke å tenke på noe annet, jobbet med Maryam Yuzhik, selv om hun er en hjelpeløs og litt rar kvinne så inspirere det å utforske hennes liv. Nå går asylkvinnen i terapi og hun blir konfrontert med alt mulig rart. Det er ikke lett å fungere i Norge alene når du har vokst opp på landsbygda i Dagestan. Du kan lese mer om henne i Farlig Enke. Hun kommer fra Dagestan, et land som ikke er som vårt.

I dag morges så innså jeg en indre logikk i teksten, jeg så noe som ikke var der da jeg jobbet med det samme i går. Det er så rart. Det er akkurat som om jeg må vente på innsiktene. Først så må jeg skape en ramme, lage noe å tenke på, så tenker jeg. Utvikler ideen. Ser sammenhenger som det går an å jobbe videre med. Nå har jeg en slik sammenheng. Den må jeg notere på en blokk og ta fram i neste runde. Skal jo sikkert gjennom teksten 10 ganger før den går videre til redaktør. Det er ikke enkelt å skrive en bok, ting tar utrolig lang tid og jeg må hele tiden stå på.

Premien kommer når jeg står med boken i hånden.

 

 

Relaterte artikler

16 Comments

  • Lillan Kind 12. april 2019 at 09:25

    Så skönt att du kom på vad det är som inte riktigt klickar för dig med det du skrev. Först tänkte jag att det kanske berodde på att du fick göra om så mycket pga korrekturläsarens åsikter. Personligen kan jag tycka att det blir trist om det man vill uttrycka starkt måste göras om till en slags flat ”mellanmjölks-version” för att någon annan tycker det.

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 12. april 2019 at 11:18

      Ikke sant, jeg utgir på eget forlag, så jeg gjør bare som jeg vil 🙂 Det er befriende å vite 🙂

      Reply
  • Lillan Kind 10. april 2019 at 07:46

    Det lät verkligen inte roligt att få tillbaka omdömet om texten. Att ge sig in på något nytt där man förväntas åstadkomma något traditionellt är inte lätt (har jag själv konstaterat).

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 10. april 2019 at 12:56

      Ikke sant 🙂

      Reply
  • Tonje 8. april 2019 at 18:18

    Blir veldig imponeret av deg 🖤

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 10. april 2019 at 12:56

      Takk skal du ha 🙂

      Reply
  • Mona Iren 5. april 2019 at 23:21

    Jeg syns det så spennende og lærerikt og følge deg i denne prosessen😊
    Du er nok snart i full gang igjen 👩‍💻

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 7. april 2019 at 12:59

      Må jobbe hele tiden for å komme i mål.

      Reply
  • Tonje 3. april 2019 at 16:32

    Du er så driftig og spennende å følge 😍

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 3. april 2019 at 17:03

      Tak skal du ha, må skrive hver eneste deg 🙂 Ellers så dovner sansene.

      Reply
  • Toril 3. april 2019 at 13:29

    Det er kjempeinteressant å lese om skriveprosessen din, for det å være forfatter er ukjent for de aller fleste av oss.

    Takk for at du tar oss med 🙂

    Ønsker deg en kjempefin onsdag <3 🙂

    Purr, pur, og bloggklem fra Toril og kattene

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 3. april 2019 at 13:48

      Jeg visste ikke at så mange var så interessert. Det er litt moro å dele arbeidet med bok nummer tre.

      Klem Deveny

      Reply
  • Kari 3. april 2019 at 13:18

    Interessant å høre om skriveprosessen din! 🙂

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 3. april 2019 at 13:47

      Så hyggelig at du følger med på prosessene.

      Reply
  • Gry H. 2. april 2019 at 16:45

    Virker jo som om du har kommet skikkelig godt i gang, da! 😀

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 3. april 2019 at 10:41

      Ja, nå går det unna 🙂

      Reply

Leave a Comment