frustrert kvinne fra Pixabay

Skriveprosessen, mai 2019

Hei på deg!

Jeg må dele opp innlegget mitt om skriveprosess. Plattformen takler ikke et så stort innlegg som dette kommer til å bli etterhvert. Her kan du lese om skriveprosessen i mars, og her finner de det som sto på i april.

30/5-2019

I dag har jeg ikke skrevet i dag har jeg lett meg gjennom en stor bunke blader og funnet fram til hjemmene for den enkelte karater. Maryam bor på en liten hybel i et hus som ligner på byløtekakehuset på Hosle. Kari, Jeanettes kjæreste eier dette huset. Kari har en stor leilighet i det samme bygget. Hun bruker den som et kontor. Jeanette bor på samme sted inne i Oslo, og Jo Asbjørnsen har heller ikke flyttet. Når du tegner opp disse stedene på kartet så ligger Røa i midten …

Det er veldig viktig å ha geografien på plass i en historie, den lager mange føringer på hav som kan skje og hva som er mulig å få til 🙂

Dette gjør ting enda enklere å forholde seg til 🙂

Dette kommer til å bli en pause i disse innleggene. I dag sjekker jeg inn på et sykehus. Jeg skal bytte et kne i morgen tidlig. Håper å være tilbake på pulten i løpet av et par uker, kanskje før 🙂 Du vet jeg håper å drømmer om at dette kommer til å gå raskt og fort.

I mellomtiden lever karakterene i hodet mitt, de utvikler seg og jeg ser nye muligheter.

Jeg kommer til å legge ut andre innlegg på bloggen når jeg får en sjanse. Sees i cyberspace.

Deveny

29/5-2019

Da jeg startet med disse innleggene lurte jeg på om det var mulig å skrive noe om arbeidet mitt etter hver skrive økt. Så langt har jeg klart det, og jeg tror det kommer til å være mye å skrive om framover også. Jeg har som sagt fått orden på mye, jeg har på en måte laget puslespillet. Når er det bare å pusle sammen bitene. Dette kommer til å ta tid og jeg må sikkert riv meg litt i håret underveis …

Nå utvides også teksten, jeg legger på ting. Uttrykker meg bedre, maler på det litterære. I denne runden er jeg mest opptatt av omgivelsene, jeg skriver inn detaljer fra det som er utenfor karakteren, jeg skriver inn hjemmene deres. Dette er både morsomt og utfordrende. Det er ikke alltid jeg ser for meg det jeg skriver om. I morgen skal jeg gå litt mer inn på hvordan jeg løser dette.

28/5-2019

I dag kom gleden, idag begynte det å bli moro å jobbe med I edderkoppnettet. I dag ser jeg mer enn sammenhengen i den første delen. Nå skjønner jeg hvorfor jeg holder på med dette. Har nå stålkontroll på ca 10 kapitler, både innhold og rekkefølge. Det er mye som må endres for å få dette til å hele sammen, men det er gøy å redigere, jeg liker virkelig å pirke på teksten. Få den på plass. I dag her jeg ikke skrevet jeg har bare lest og lest og lest. Det er til og med blir endel håndskrevne notater. Jeg skrive ned ting som jeg må huske på å endre. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjør nettopp dette. Det har aldri vært et problem med detaljene før. Det kan kanskje være at det er nettopp det å skrive ned som gjør at jeg får oversikten. Jeg vet ikke.

I alle fall, i dag har det vært en god dag. Jeg er mektig fornøyd med innsatsen min. Gleder meg til å ta fatt på ting i morgen. Jeg får håpe at denne motivasjonen vedvarer. Jeg sier dette, selv om jeg vet at dette kommer til å gå over.

Leve på de gode dagene er et av mine prinsipper i livet.

27/5-2019

Nå er det kaos her, jeg har lyst til å skrive i alle retninger. Det bobler over for meg. Jeg klarer nesten ikke å sortere ut hva jeg skal jobbe med. Det er så rart at det er sånn, særlig siden jeg nettopp hadde en lang tørke. Etter mange og lange tankerekker valgte jeg å ta tak i den nye karakteren. Skrive om det som var så vanskelig i april. Det er så rart, nå lever vedkommende. Det finnes et liv å skrive om. Jeg har ikke tenkt noe særlig på den nye karakteren, alt har ligget i dvale … men vedkommende har vokst seg stor og sterk. Deter selvfølgelig mye som mangler ennå, men det ble seks sider i dag. Jeg mener seks fulle a4sider. Det er urolig mye, utgjør nesten 10 sider i en bok.

Jeg er så fornøyd med dette, kan ikke si noe annet.

Jeg har til og med fått fram rekkefølgen på den første fire kapitlene. Dette kan selvfølgelig seg etter som arbeidet skrider fram, men jeg tro jeg har det meste på plass så langt. Nå må jeg bare for orden på de resterende 40 kapitlene.

It is all good today 🙂

24/5-2019

I dag har jeg redigert. I dag her jeg fått på plass innledningen på romanen. Jeg sier ikke at den er ferdig. Men nå vet jeg mye mer om det som skal skje videre. Dette er en god dag. Nå har jeg fått på plass de tre vanskeligste tingene: tittel, essens i romanen og innledningen.

Det er nesten en dag å feire, om det ikke hadde vært så utrolig mye mer å holde på med. Men jeg tør si at jeg er halvveis. Det skulle bare mangel. Jeg har holdt på med dette siden 2013 …

Ja ideen er så gammel, den har blitt snudd på hode uendelig mange ganger sien den gang … men den første gryende tanken er så gammel.

23/5-2019

I dag har jeg svømt i alternativer. Det er godt å kjenne at det kreative arbeidet er i gang igjen. Jeg har fått en helt annen oversikt, ser for meg muligheter og må jobbe med å begrense meg. Det er lenge siden det har vært sånn.

Jeg har som sagt funnet en viktig del, tenk på den som håndflaten. Jeg har nå flere muligheter til å gå videre. Jeg kan følge tråen inn i tommelen eller lillefingeren. Nå er det opp til meg å forme det som skal skje. Nå må jeg ikke riste ut et og et ord.

For en frihet det er å ha kommet videre. Snart om kanskje bare et par uker så skal jeg begynne på nytt, skrive alt sammen omigjen. Legge inn skrekk og redsel …. og glede og kjærlighet.

Deveny

22/5-2019

I går kom det en liten nøkkel, en bitteliten detalj som løste alle mine problemer med historien. Alt skal være sannsynlig, kravene til en «vanlig» roman er stor. Ting skal stemme helt med virkeligheten, dette kan være meget utfordrende. Det er så gøy å finne en liten ting og få på plass alt. Jeg visste ikke at jeg lette etter dette. Den kom bare av seg selv mens jeg skrev. Jeg innså ikke engang omfanget av det jeg skrev. Jeg måtte sove på saken før jeg innså at jeg er 1000 steg videre.

Helt konkret skrev jeg om Jo Asbjørnsen og hennes jakt på svar. Nå har jeg skrevet ca 40 sider om henne og hennes innsats i boken. Jeg skal opp i 60 sider, så det er mye igjen …

Jeg har skrevet ferdig om Maryam og Jeanette.

Det vil altså si at jeg snart har rammeverket oppe. Eller sagt på en annen måte. Historien er snart skrevet. Jeg gleder meg til redigeringen. Det er ofte der magien skjer. Det er da jeg får fram min gode side. Da er arbeids oppgaven definert og jeg kan jobbe uforstyrret med teksten. Da er det slutt på alle disse frustrasjonene, men det kommer nye.

Det er smertefullt å skrive en bok fra a til å, ingen tvil om det.

21/5-2019

Jeg har kommet inn i en ny hule.Her raser tingene ut og jeg klarer ikke å fange inn alt før det blir borte igjen. Heldigvis så vet jeg at ting kommer tilbake. Ideer som først har oppstått i hodet mitt dør ikke, de roller bare rundt og kommer fram når jeg trenger dem.

Å skrive er virkelig som å trenge seg igjennom lag av drap og finne fram skattene. Nå er jeg i siget igjen. dette r en god følelse, særlig etter alle skrivesmertene den siste tiden. Det er alltid sånn.

Jeg har også funnet en ny sang, en som gir gode impulser, den beskriver det jeg ønsker å få til. Så nå står Spotifyen min på repeat, jeg hører på samme sang hele dagen. Holdet meg til emosjonene og rytmene. Dette kan jeg holde på med en stund, så går jeg lei og må ha noe annet. Men får nå så hører jeg på sangen og skriver.

16/5-2019

Jeg kan ikke prisgi verdien av detaljer. Det var akkurat som om slusene åpnet seg og strukturen kom fram. Jeg strever fortsatt, men ser nå flere spenningsmomenter. Ting som kan gjøre tin skikkelig skummelt. Det er akkurat som om denne romanen har flere innebygde spøkelser. Alle jakter på alle 🙂 Dette kan bli skikkelig bra, eller det kan bli helt elendig. Alt står og faller på meg. Ingenting i denne historien gir seg selv og jeg må hele tiden hold meg til det som er realistisk. Jeg kan med sikkerhet si at dette er en rykk og napp prosess.

Helt konkret skrev jeg om Jo Asbjørnsen. Hun forsøker å finne at av sakene, sette et objektivt perspektiv på det som har skjedd. Etterhvert kommer hun til å forsøke å sette en stopper for det som kan skje …

Må innrømme at jeg slapp ut et dypt sukk nå, ser ikke helt veien ennå. Selv om ting er bedre. Heng med, så finner jeg nok ut av det. Jeg har klart å gjennomføre både Farlig Enke og Tur-retur Helvete, så denne historien blir nok også født, om enn med «keisersnitt».

Deveny

1/5 – 15/5 -2019

Jeg er måtte gå i tenkeboksen, ble bokstavlig talt syk av å forsøke å skvise ut noe fra hodet. Jeg fikk ingenting til å stemme, alt ble feil. Jeg satt og skrev på en setning. Alt var bare dritt. Jeg kommer alltid hit, flere venninner har minnet meg på alle de andre gangene. Det er like vondt hver eneste gang. Jeg tror det er fordi jeg forsøker å skive ut noe av en tørr appelsin. Det er rett og slett ingenting igjen.

Etter nesten tre uker pause er jeg på plass igjen. Vet hva jeg skal og har mye å komme med.

Det er så rart at sånt skjer, men jeg må bare finne meg i at romanen må få en viss inkubasjonstid. Ting må modnes, så jeg kan klare å se sammenhengen mellom karakterene og skape noe som henger sammen.

Jeg kan ikke kalle dette skrivetørke eller skrivesperre. Dette er noe annet. Dette handler om modning. Jeg vet hva jeg skal skrive. Jeg har historien på tungen, jeg må bare vente på at den skal komme ut. Jeg skal tross alt ha handling på alle sidene. Det er ikke en liten oppgave. Det tar tid å skrive. Kanskje jeg ikke klarer å nå deadline i høst. Vi får se. Du hører fra meg snart. Det lover jeg.

Deveny

 

 

 

Relaterte artikler

8 Comments

  • frodith 28. mai 2019 at 22:37

    Så bra du er i gang igjen, med et smil om munnen 🙂

    Reply
  • Toril 27. mai 2019 at 16:41

    Synes det er kjempespennende å følge prosessen din, og det er kjempegøy å følge deg som forfatter. Det er et yrke som jeg ikke kjenner så godt. Vet av ei som nylig har gitt ut en roman da.

    Ønsker deg en kjempefin mandag, og ei kjempefin og god uke <3 🙂

    Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 28. mai 2019 at 11:44

      Takk skal du ha. Håper du liker bøkene jeg skriver 🙂

      Reply
  • Natheless 24. mai 2019 at 14:30

    Ja, du skriver akkurat som det er. Jeg driver med en roman og i vår kom jeg ikke «inn» i det hele tatt. Da var det bare å gjøre noe annet en stund. Jeg har strikket og telt masker, men også tenkt masse. Denne uken tok jeg det fram igjen, og lit kom på plass. Jeg ser jo at det er masse som må skrives om igjen og noen ganger er det tungt å tenke på. Men så setter jeg meg der da og fingrene løper sitt eget liv over tastaturet. Herlig følelse. Nå tar jeg helga, men tankene spinner videre selv om jeg ikke skriver. Lykke til med ditt. Jeg heier på deg!

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 24. mai 2019 at 15:08

      Takk skal du ha. Det er veldig opp og ned dette. Jeg gleder meg veldig til neste fase. Da er alt mye mer systematiske og jeg kan sitte og pirke på detaljer.

      Reply
  • annebe 22. mai 2019 at 17:45

    Spennende å være forfatter tenker jeg..og det er jo flott gjort å ha gitt ut bøker…tommel opp for deg 🙂 Leste jo om historien din i Allers..tøffe tak altså.. Godt det går etter forholdene bra med deg <3<3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 23. mai 2019 at 10:32

      det er både kjipt og spennende… liker og misliker det hele 🙂

      Reply
  • frodith 16. mai 2019 at 19:59

    Ja, jeg synes det virker veldig imponerende å klare å presse ut noe på SÅ mange sider. Og man MÅ nok bare vente til ting «kommer» av seg selv på en måte. At det dukker opp litt …og SÅ sette seg ned. Godt du er tilbake da 🙂

    Reply

Leave a Comment