Viser kaos i hendene til en med skrivevegring

Vri ord ut av en våt klutt …

Hei!

Jeg har ikke gitt lyd fra meg på en lang stund. Jeg har vært stille, hendene har ikke danset på datamaskinen. Jeg kan skylde på alt mulig. Jeg kan si at det handler om smerter og piller. Jeg tror rett og slett at jeg har skrivevegring. Jeg vil ikke sitte ved maskinen og taste på knappene, lage ord og setninger. Tror kanskje at våren ble litt tøff, hadde tross alt tre operasjoner. Når jeg skriver dette så innser jeg at jeg lyver. Jeg forteller ikke deg skrøner, jeg er bare uærlig med meg selv.

Skrivevegring!

Jeg har hatt skrivevegring før. Jeg har nektet å sitte foran skjermen og forsøke å nå fram til dypet i meg selv. Jeg har ikke funnet noe å presse ut. Historien er klar, jeg sliter ikke med den. Det er bare det at … Ja den som bare forklare dette. Det hadde vært fint om vedkommende krøp inn i sjelen min og brølte til alle de late cellene, fikk opp entusiasmen og vekket opp skrivelysten.

I går tenkte jeg på dette. Jeg kjente en vegring mot karakterens komplekse tilstand. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å gå inn i deres traumer. Du vet jeg må leve meg helt inn i deres mareritt, føle på det som plager den enkelte. Har jeg blitt lat på mine gamle dager? Skal skriveverging-en overta arbeidet mitt? Jeg stilte meg det spørsmålet i natt, jeg tok det meg inn i søvnens dype daler.

I dag morgens så hadde jeg svaret. Jeg visste hva det var som plaget meg og sannheten er enkelt. Jeg synes rett og slett at det nye manuset er for kjedelig. Det er så lite spennende. Det er så rart. Da jeg startet opp med dette arbeidet kunne jeg ta og føle på entusiasmen. Jeg fikk gåsehud bare jeg tenkte på ordene mine. Nå ligger de flate som padder og bare titter på meg. Det er akkurat som om ordene bare har avgått med døden. Ikke rart at jeg opplever skrivevegring. Teksten fortsetter under bildet.

Viser kaos i hendene til en med skrivevegring

Just me, alt som skal til for å skrive en bok.

Just me

Så nå står jeg her og kikker meg rundt. Det finnes ingen menneske i verden som kan hjelpe meg. Jeg må klare dette selv. Alt står og faller på meg. Jeg har ingen gode forslag, skrivevegring-en eier meg akkurat nå. Det er vel bare å slappe av, så kommer nok ordene etterhvert. Det er viktig å poengtere at jeg skal skrive ferdig I Edderkoppnettet, jeg forlater aldri en halvferdig historie. Jeg skal fullføre, både med og uten skrivevegring. Arbeidet ligger i å gjøre ordene sexy igjen. Jeg må vir ordene ut av den våte kluten.

Deveny

 

Relaterte artikler

3 Comments

  • frodith 4. september 2019 at 18:02

    Du får komme inn her litt å skrive i mellomtiden 🙂 Så kommer det nok på gli igjen 🙂

    Reply
  • Mona Iren 4. september 2019 at 16:42

    Du kommer nok i gang igjen du vettu😊 Det har stått helt stille her også i hele sommer. Men jeg skal ikke gi meg jeg heller. Det får bare ta det tiden det tar, tenker jeg.
    Ønsker deg lykke til med å løse skrivevegringen😊

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 5. september 2019 at 10:42

      Det løsner nok snart. Det hjelper alltid å tyte på blogg, det er akkurat som om cellene blir kickstartet når jeg offentliggjør vegringen.

      Reply

Leave a Comment