en ugle og flere bøker

Skriveprosessen i september

Hei!

Jeg arbeider videre med den nye romanen. Du kan lese om tidligere innsats her: skriveprosessen i juni.  Her kan du lese om skriveprosessen i mars, og her finner de det som sto på i april. Du kan lese om prosessen i mai her.

27/9-2019

Jeg er fortsatt på et kult sted. Jeg har fått fram noe av det jeg ønsker i deg. Det er så rart, selv om jeg bare jobber med råtekst og alt er bare en skisse av en roman så kan jeg allikevel se for meg set som skjer. Jeg kan lytte til pulsen i teksten.

All tekst har en viss flyt og jeg jobber med å gi mine ord den samme rytmen. Jeg tror noen kaller det for en forfatterstemme. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva det er. Det er noe som er meg, selv om jeg ikke trer fram i min egne historie. Jeg vet, det høres gresk ut. Jeg er ganske god til å forklare, men jeg kan ikke uttale med om noe jeg ikke har peiling på.

Det jeg kan er å høre på rytmen i ordene, se hvor jeg vil at leseren skal ta en pause, hvor vil jeg at det skal være heseblesende. Jeg jobber med å få det til, så kommer ekspertene og endrer på alt sammen … Jeg vet at det høres brutalt ut, men det er greit, for jeg vet at resultatet på slutten blir bra … Jeg må bare siden meg gjennom neste stadie.

For nå så koser jeg med det jeg skrev i våres og setter det sammen til en stor det av en roman.

Jippi!

25/9-2019

Jeg har vært i flyten, det har blitt skrevet ned mye og jeg er veldig fornøyd med arbeidet denne uken. Nå har jeg tømt ut alt som lå der, men jeg er ikke deprimert. Nå må jeg bare sette meg ned og tenke ut en stor mengde detaljer. Jeanette er på leting etter noe og jeg vet hva det er. Spørsmålet er nå bare hvor skal hun lete? Hvem skal hun snakke med?

Akkurat nå kan jeg ikke svare på dette. Jeg må rett og slett sette meg ned og tenke, notere. Så kommer jeg nok på noe skal du se.

Dette er en god ting, jeg har stoppet opp, jeg vet hvorfor og jeg har spørsmålet klart for meg. Dette er milevis fra fortvilelsen jeg følte for noen uker siden.

Det er dette jeg driver med.

Beklager at dette innlegget ikke kommer hver dag. Jeg har prioritert å skrive. Kan ikke love å gjøre bedre, men jeg kan si at jeg kommer snart tilbake. Jeg liker å samle opp tankene mine i et blogginnlegg. Det betyr at jeg kan gå tilbake og se hva som faktisk skjedde i den kreative prosessen.

20/9-2019

Jeg har blitt plaget i natt. Jeg kom på at jeg må bytte tittel. Det er en stund siden jeg fikk vite det, og jeg har ennå ikke funnet et godt alternativ. Det er litt rart, men jeg får bare stole på prosessen og håper på at ting endrer seg.

I dag jobber jeg videre med tekst. Er fortsatt fornøyd, skjønne rat det ikke går an å skrive videre før jeg får orden på alle detaljene i den første tredjedelen av romanen. Jeg må neste vite helheten før jeg vet hva som MÅ stå på de videre siden. Det er svakheter i min måter å jobbe på, og dette er en av dem. Jeg må skrive frem alle og sy det sammen etterpå. Jeg foretrekker allikevel å gjøre det på denne måten. Det ER enklere enn å skrive alt sammen samlet.

Det kan jo hende jeg får til å bruke en annen metode senere, men dette får holde for nå 🙂

Har du skrevet noe i dag?

19/9-2019

Teksten lever og jeg skriver. Nå kan jeg ense smake whiskyen og føle det Jeanette føler. Jeg ser og får dypere ideer. Trenger meg dypere inn i stoffet. Dette skal ikke være lett, men der er utrolig gøy når alt flyter. Glemt er alle ukene med slitt … Jeg vet at de kommer tilbake, men får nå så digger jeg å jobbe videre. Jeg har ennå ikke løst problemet med det to kapitlene som slår hverandre i hjel, men jeg er ganske sikker på at dette kommer til å komme. Kanskje jeg bare trenger å endre en liten setning, eller så må jeg skrive om alt sammen. Jeg holder deg oppdatert.

16/9-2019

I dag er jeg nesten i ekstase. Jeg har skrevet og redigert gammel tekst. Arbeidet har vært så intenst. jeg har ikke lagt merke til tiden, jeg har ikke skjønt at jeg overanstrengte meg. I dag gikk alt på skinner, jeg fikk fram det som var ønskelig for Jeanette Sofie Astrup. Hun sliter med livet og er det noe jeg kan så er det nettopp når livet blir tøft.

Dette betyr ikke at hver eneste dag blir bra, det betyr bare at det var supert i dag. Vi får se hva morgendagen bringer, men jeg skal innrømmet at humøret har letter betraktelig. Jeg må ikke trekke ut ordene med tang fra hjernen.

13/9-2019

Det er så rart å lese det jeg skrev i våres. Jeg husker at jeg var så fornøyd med teksten, virkelig stolt var jeg. Nå har jeg ikke det sammen forholdet til ordene. Det er akkurat som om noen av ordene kveler meg. Jeg lurer på hva det var jeg tenkte når jeg skrev. Hva i alle dager var det som fikk meg til å sette sammen de setningene? Jeg er veldig kritisk til meg selv og det må jeg være på første gjennomgang av gammel tekst. Jeg skal tross alt redigere alt sammen ca 11 ganger. 5 ganger før redaktør og 6 ganger med meg selv, språkvasker og korrekturleser. Sukk jeg har visst bare så vidt kommet i gang. Hver dag så legger jeg en liten brikke på arbeidet. Hver dag så skrider det framover, men jeg må innrømme at jeg blir litt motløs.

Det er grunn tøffe skrivedager. Men jeg skal ikke klage, jeg tror jeg har alle brikkene som skal til i puslespillet. Jeg tror jeg ser hele omrisset … Nå må bare ordene uttrykke det jeg går å bærer på i hodet.

Viser en kvinne flettet inn i treets røtter

En kvinne skapt i skriveprosessen.

11/9-2019

I dag er en god dag. Jeg trenger enkelt inn i karakterene og jeg ser veien videre. Kan ikke si at jeg har vært på dette stedet på lenge. I sommer trodde jeg faktisk til og med at dette manuset var tapt. Jeg trodde at jeg ikke skulle klare å komme videre. Jeg kan best beskrive hver karakter som et godt tre med sterke røtter, et komplekst nett. Nå har jeg klart å få et tydelig bilde av det jeg holder på med. Det er så rart, for de andre gangene så har tingen kommet mye lettere. Jeg har sett veien videre uten å streve for mye. Dette er kanskje ikke sant, både Tur-retur Helvete og Farlig Enke var for lange.

Nå er det et tusen kroners spørsmål om I edderkoppnettet er lang nok … uansett.

I dag går jeg tilbake til begynnelsen og begynner å flette sammen alle de løse kapitlene som er skrevet. På den måten ser jeg bedre hva som mangler. Ja jeg skriver en karakter av gangen. Det er for å bedre ivareta den enkelte karakterens integritet. Det er vanskelig å holde to fiktive mennesker fra hverandre. Jeg må hele tiden kontrollere at jeg har tungen rett i munne.

10/9-2019

Å skrive er en kunst. Jeg både vet det og jeg kjenner det på meg. Jeg har forsøkt i en uke uten å lykkes noe særlig. Jeg har knyttet med ordene og rekkefølgen på tankene. I dag skjønte jeg hvorfor dette var så vanskelig. Jeg hadde glemt å ta med meg karakteren, være den som skal gjøre noe. Om jeg skriver som Lene, da beskriver jeg bare Maryams liv. Om jeg trår inn i Maryams følelser og er henne … Da er det enkelt å få fram ordene. Da kommer ting av seg selv.

Det er så rart, jeg vet jo dette og jeg har gjort det før. Arbeidet med Tur-retur Helvete har fjernet meg fra arbeidet med Maryam, Jo og Jeanette. Tur-retur Helvete var en selvbiografi og da handlet alt om meg. I denne runden skal jeg bare skrive om andre. Ingenting handler om meg og mitt liv.

Dette er elementært og allikevel ufattelig vanskelig i skriveprosessen. Jeg vet at Anne B. Ragde en gang sa at hun måtte passe seg for dette. Hun måtte hele tiden stenge seg selv ute av teksten. Jeg må tre ut av Maryams liv, jeg må slutte å vurdere hennes handlinger. Hun gjør som hun selv vil og hennes liv passer ikke med mitt. Hun er og blir «bare» en karakter som er født gjennom mitt arbeid.

6/9-2019

Jeg har skrevet i dag. Jeg har fått til en ny scene og jeg er misfornøyd. Jeg vet ikke om dette er normalt, husker ikke hvor mye jeg slet forrige gang. Er bare veldig utilpass. Det er akkurat som om ordene ligger døde, de lever ikke. Jeg forsøker å blåse liv i det som står på skjermen, men det kan ikke sies å være enkelt.

Nå får det være nok med all denne sutringen. Det er bare å akseptere at ting er trått. Jeg har jo tross alt fått ting ut. Fingrene løper over tastaturet og jeg vet at dette er første gjennomgang av historien. Ordene fra i dag handler om samspill mellom mennesker. Det er kanskje lettere å få til spenning når noen kjører om kapp over fjellet, eller blir drept på vei ut i Jølstravatnet. Jeg hadde heller ikke problemer med dette i min egen biografi, da handlet det om ting som hadde skjedd.

Nå skal jeg få fra spenning mellom to kvinner, de sitter på et kjøkken og prater. Det skjer ingenting, alt er stillestående. Bare to kvinner og to tekopper. Må nok holde på med dette en stund. Kanskje det blir spennende når jeg får alt det andre på plass. Jeg vet ikke. Jeg er litt på bærtur og jeg trives med det. Motivasjonen nå.

Jeg lovet å ta opp flere problemer. I sommer så jeg en bøtte med et edderkoppnett over åpningen. Dette bilder lever i beste velgående og på en eller annen merkelig måte så har fått det for meg at dette er bildet på boken min. Jeg vet det, en bøtte med et edderkoppnett er ikke forenelig med to kvinner ved et kjøkkenbord. Du får henge med og se hvordan jeg får dette til å henge sammen. Jeg bare advarer. dette kommer til å ta tid, selv om jeg bruker mye tid hver eneste dag på nettopp dette.

5/9-2019

I går skrev jeg er skikkelig sutreinnlegg. Jeg la fram min situasjon og tøt om skrivevegring. Det er så rart. ting løsner alltid etter et sånt innlegg. Det er akkurat som om jeg må skrive av meg rare tanker før jeg kan jobbe videre. jeg skal ikke påstå at innsatsen min i dag har vært stor og at jeg føler meg fornøyd. Det er vel egentlig riktig å si at jeg er misfornøyd og ser ikke helt veien. Men jeg har fått skrevet ned en viktig dialog. Jeg har fått skrevet ned 4 sider, det er ikke så verst i ordtørken som jeg opplever for tiden.

Jeg kan sette opp en ting som plager meg. De proffe og dyktige har sagt at jeg må endre navn på romanen, noe som er noe dritt. Kan ikke si at det fosser inn med nye navn. føler med bunnet til tittelen I Edderkoppnettet. Dette må jeg jobbe mye med, vil ikke endre essensen i det jeg skriver, så hvordan kan jeg kalle boken noe annet og allikevel beholde det gamle navnet. Jeg tenker og jeg tenker.

Det kommer flere plager i løpet av denne og neste uke. Det er så rart å dokumentere prosessen. Alle disse personlige rundene gikk tapt under arbeidet av Farlig Enke og Tur-retur Helvete.

Deveny

Viser kampen jeg fører med meg selv.

kill the darlings, kampen med meg selv.

 

Relaterte artikler

8 Comments

  • Lillan Kind 29. september 2019 at 17:06

    Även om det kanske är bra, så verkar det så jobbigt att få allt man skrivit ändrat. Är det verkligen alltid så att andra vet bättre än en själv hur en text ska vara? Det kanske låter hårt, men jag delar sällan uppfattning med kritiker inom litteratur och film.

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 2. oktober 2019 at 14:31

      Det er sant. Hemmeligheten er å velge riktige veiledere, de som jobber med meg og gjør teksten bedre. De andre bryr jeg meg ikke om 🙂

      Reply
  • Kari 20. september 2019 at 12:00

    Hurra! For du kommer i mål! 🙂

    Romanskriving hadde ikke vært noe for meg… men spennende å følge deg og høre om tankeprosessene underveis! Respons på tekstskaping har jeg derimot mer erfaring med! 😉

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 20. september 2019 at 12:59

      Takk skal du ha. Det er en lang prosess å skrive en bok. Jeg bruker tid på å se sammenhengene, men det pleier å bli bra tilslutt.

      Reply
  • frodith 18. september 2019 at 19:37

    Jeg synes det høres ut som verdens tyngste jobb å være forfatter egentlig. Jeg hadde aldri klart å skrive en bok. Du er flink og iherdigl <3

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 19. september 2019 at 11:03

      Det er en stor utfordring å få det til, men det er derfor jeg elsker å skrive. Holde på. Det blir en historie om jeg ikke gir meg.

      Reply
  • Toril 5. september 2019 at 22:18

    Kjempespennende å følge med deg i skriveprosessen din på romanen 🙂

    Det er jo litt av en jobb med å skrive en slik bok! Interessant å følge med på for meg som ikke aner hvordan en forfatter jobber.

    Jeg ønsker deg en kjempefin torsdagskved <3 🙂

    Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 6. september 2019 at 11:04

      Jeg synes det er koselig at du følger med på prosessen.

      Klem Deveny

      Reply

Leave a Comment