Skriveprosess i oktober

Hei!

Dette er min dagbok. Her skriver jeg fortløpende om arbeidet mitt. I disse dager holder på med en roman som for nå heter I edderkoppnettet, navnet kommer til å endre seg. Jeg vet bare ikke hva det skal være ennå.

Du kan lese mine tidligere innlegg her: mars, april, mai, juni og september.

21/10-2019

Nå er veien lagt en stund framover og det er bra. Jeg har stoppet opp i kapittel 26 og her kommer jeg til å være en stund. Det kommer til å ta tid å få alt på plass. Jeg kan høre hvordan de lærde brumler om troverdighet. Alt som står i boken må være sannsynlig og naturlig. Det holder ikke å skrive en bok som henger sammen logisk. Leseren må tro at det kunne ha vært sånn. Jeg hadde et par sånne utfordringer i Farlig Enke, da måtte jeg jobbe mye med Jeanette og hvorfor hun var villig til å kjøre opp på fjellet i en snøstorm. Jeg skrev inn mye i historien for å få det til. Jeg lagde til og med en bussulykke får å få alt på plass.

Jeg hadde samme utfordringer overfor Jo Asbjørnsen. Hvorfor var hun villig til å gjemme den lille gutte på hotellrommet?

Det høres enkelt ut å ta tak i noe sånt, men det er det ikke. Dette må skriver inn i teksten tidlig og jeg må gjennomføre tillegget hele veien. Noen ganger må jeg lage et helt nytt kapittel bare får å få tingene på plass.

Nå har jeg fått noe å tenke over. Jeg må gjøre Jeanette Sofie Astrup til en ennå større einstøing enn det hun har vært så langt.

Deveny

16/10-2019

Arbeidet skrider framover, jeg er fortsatt på et godt sted. Gleder meg over å ha et manus å gå til. Jeg har små detaljer som skal sette sammen til et puslespill, sånn er det med alle krimbøker. Jeg skal legge igjen nok til å holde på spenningen, men også åpnet opp litt så leseren henger med. Nå er jeg kommet til den delen av arbeidet. Det kreative i del 1 og 2 er over. Jeg har allerede funnet på alt som skal skje. Jeg har allerede laget store deler av historien.

Jeg regner med å være her i flere uker. Kommer nok ikke til å slite før jeg begynner på den siste delen av boken, med mindre slutten er gitt i det som allerede er skrevet. dette vet jeg ikke ennå, men jeg skal få lov å oppdaget litt etterhvert.

I dag har jeg vært i kontakt med min tekstleser, hørt om hun er klar for et nytt manus. Hun stiller opp og avventer kapittel en om et par uker. Som sagt dette er moro.

15/10-2019

I går skjedde det noe rart. Jeg lå i sengen, sov neste, slappet av. Da begynte den nye romanen å leve i hodet mitt. Jeg klarte å se et helt kapittel utspille seg i hodet mitt. Jeg vet at det jeg så var langt fra det jeg har skrevt, så det er bare å brette opp armene, men det er også en glede. Nå vet jeg at dette kommer til å bli noe. Jeg kommer til å ha bilder av boken på veggen, og den kommer til å stå i bokhyllen. Tidligere har jeg bare drømt om det, nå vet jeg at dette kommer til å skje.

Du som leser må være forvirret. Det er jeg også. Dette er en lang og voldsom prosess. Og det er ikke alltid jeg ser på saken på den samme måten. Det er viktig å ikke gi seg, da faller alt sammen og jeg kommer ingen vei.

Ellers så har det ikke skjedd noe nytt i dag. Jeg har jobbet videre med detaljene og fått på plass et nytt kapittel. Må nok sikker flytte på ting etterhvert, kanskje til og med finne på nye spor, men det får jeg ta når den tiden kommer.

14/10-2019

Djevelen sitter i detaljene. Dette er et meget sant uttrykk. Det ser jeg nå som jeg skal sette sammen alt de jeg har skrevet. Siden jeg skriver ting hver for seg, så må jeg passe på at en detalj i en del stemmer helt med en liten ting et annet sted. Jeanette og Jo skal møte opp på samme sted. De leter etter forskjellige svar og de skal ikke komme samtidig. Dette er enkelt å få til. Det som er vanskelig er rekkefølgen. Det passer ikke inn i teksten at Jeanette møter opp først, deres historier skal ikke krysse hverandre før litt senere.

Jeg har jobbet med å få til dette i dag. En sånn liten endring kan ha store konsekvenser for den indre logikken og noen ganger så fører sånt til store endringer. Denne gangen gikk et bra, jeg måtte bare endre noen få setninger, lappe sammen et lite stykke tekst. Jeg håper det går like bra når Maryam også skal hektisk. Hun skal også gjøre ting inne i mellom Jo og Jeanette.

Det pleier å gå bra, jeg får det til. Det kraver bare mye tid å sy alt sammen.

Ellers så kan jeg fortelle at jeg fortsatt er fornøyd med å fjerne den ene karakteren. Den voldet for mange problemer og jeg kom ingen vei. Jeg tror faktisk dette problemet kostet meg firma måneder og utrolig mye frustrasjon. Glad for at det er over.

Jeg jobber fortsatt med tittelen.

Deveny

11/10-2019

Jeg har ikke hatt tid til å skrive om prosessen de siste par dagene. Jeg har vært så involvert i stoffet. Jeg har jobbet veldig med å få på plass helheten og se på detaljene. Jeg har rett og slemt glemt å oppdatere dette innlegget. Det er i grunn litt skamfullt å innrømme … men sånn er det. Nå som kapitlene er flettet sammen så ser jeg at alle karakterene holder på med det sammen, bare fra forskjellige vinkler. Jeg er i ferd med å føre Jo Asbjørnsen sammen med Jeanette Sofie Astrup. Jeg har kommet langt når to karakterer slår seg sammen og begynner å jobbe sammen. I Farlig Enke så skjedde det i kapittel 24 med Maryam og Jeanette. Det kommer nok til å bli på omtrent det samme stedet denne gangen også. Dette er enten helt tilfeldig, eller så ligger det inne i meg. Jeg har ikke planlagt at det skulle være sånn. Jeg visste ikke engang at jeg hadde en oppskrift inne i meg. Vi for så i neste bok om jeg følger det sammen mønsteret. I Tur-retur Helvete ble alt annerledes, der var det bare to hovedpersoner og den ene døde i kapittel 53, så denne boken fulgte en annen modell.

Liste over kapitlene

Liste over arbeidet så langt

8/10-2019

Jeg vet ikke vet hva jeg sutrer om. Jeg har fått gjort utrolig mye. I dag har jeg sammenstilt alt som er skrevet så langt og jeg kan ikke klage.Så langt så har jeg 24 kapitler klare. Det er mer en halvparten av alt som skal til for å få en hel roman. Det er sikkert mye som må fjernes og redigeres, men dette er en roman. En ny ramme å jobbe med.

Den nye karakteren er død. Jeg får klare meg med skuggen av vedkommende. Det går jo an å skrive krim uten at skurken har en klar og tydelig stemme. Jeg har til og med klart å løse innledningen uten skurken stemme.

Jeg har til og med funnet den nye tittelen. Jeg vet hva neste bok skal hete. Det er så utrolig godt å få sånt på plass. Jeg strevde lenge med Farlig Enke, den het lenge en liten uke i oktober. Tur-retur Helvete het dagboken veldig lenge, men så fant jeg frem i min egen jungel.

Kanskje det er sånn at jeg må ha kommet et stykke på vei før jeg ser hvor det bærer hen. Jeg vet ikke. Jeg er veldig forundret over denne prosessen.

7/10-2019

Det begynner å gå opp for meg at det er noe galt med karakteren min. Den nye personen funker ikke. Jeg er ikke sikker på hvorfor. Kanskje det er meg som ikke klarer å sette meg inn dette livet. Jeg klarer ikke å se for meg livet til vedkommende. Når jeg jobber i andre deler av manuset så skrider arbeidet framover og jeg har både ord og ideer.

Nå blir det store spørsmålet om jeg skal ta livet av denne nye karakteren. Kanskje vedkommende ikke har plass i min nye roman. Jeg kjenner at dette gjør vondt. Jeg har brukt utrolig mye tid og krefter på å skape personene, men hva betyr det. Jeg klarer ikke å skrive som vedkommende. Jeg klarer ikke sette meg inn det som skal skje.

En karakters død er en sorgens dag. Jeg må gi slipp på times vis med arbeid, alt sammen blir bortkastet. Dette har jeg aldri opplevd før. Men sånn er det nå for meg, her jeg sitter og gråter. Jeg ser ingen andre løsninger akkurat nå, men jeg tror jeg skal avvente slettingene av det som faktisk står på sidene. Det kan jo hende jeg kommer tilbake til saken …

Det er lov å håpe.

6/10-2019

Nå begynner jeg å lurer på om det er noe alvorlig galt med dette arbeidet. Ingenting er enkelt, ideene kommer ikke. Jeg har ikke skrivesperre. Jeg har detalj-vegring. Jeg orker ikke å sette meg inn i det jeg holder på med. Jeg klarer ikke å se for meg det som skal skje.

Dagene i september var vonde. Noen ganger så fløt ting, men for det meste så gikk jeg rundt i en ørken, kjente splinter under føttene mine.

Hva som er løsningen, det vet jeg ikke. Kanskje det skal være vondt å skrive? Jeg snakket en gang med datteren til en av våre store forfattere og hun snakket hele tiden om smerter. Hun mente at det skulle være vanskelig å skrive. For meg har dette alltid vært gøy. Ting har kommet av seg selv.

I dag har jeg skrevet og kastet fire hele a4 sider med tekst. Det var som om ordene hengte seg selv på arket. jeg får tenke litt på det og komme tilbake i morgen, gjøre en bedre jobb. Jeg vet at jeg klarer dette. Jeg har gjort det før, både når jeg skrev Farlig Enke og Tur-retur Helvete.

Nye ideer er på vei inn i hodet. Følg med!

Deveny

 

Relaterte artikler

7 Comments

  • Lillian 17. oktober 2019 at 11:12

    Så spennende å skrive bok da. Det er nok ikke gjort i en håndvending nei, men blir sikkert bra til slutt.

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 17. oktober 2019 at 12:31

      Det er bare å stå på 🙂

      Reply
  • Ligaya 13. oktober 2019 at 19:28

    Ja, det er ikke bare bare å skrive bøker. Mye arbeid seg jeg hos deg, men blir sikkert belønnet til slutt. Greit med litt pause også:)

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 14. oktober 2019 at 10:45

      Ikke sant 🙂

      Reply
  • Toril 8. oktober 2019 at 15:55

    Godt å ta litt fri da. Synes det er spennende å lese hvordan du jobber og følge med på skriveprosessen din 🙂

    Ønsker deg en kjempefin tirsdag <3 🙂

    Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene

    Reply
  • Natheless 7. oktober 2019 at 17:39

    Ikke annet å gjøre enn å ta litt fri. Gå i naturen eller besøk et sted der masse mennesker ferdes. Brått får du nye ideer. En skriveprosess er for meg både gøy og vond. Fryktelig slitsomt når teksten ikke glir. Her er veggen full av gule lapper med navn. Aner ikke hva det blir av det, jeg må bare vente. Lykke til!

    Reply
    • Lene Bjørg Kanden 8. oktober 2019 at 14:35

      Det høres ut som en god måte å jobbe på. Kanskje ikke legge så mye arbeid i en karakter, før jeg vet om den overlever.

      Reply

Leave a Comment